Skjuler du noe for dine nærmeste?

Megan kunne ikke ha bedt om noe bedre: Hun har en mann hun er glad i, to friske unger og bor i et trivelig hus. På utsiden virker Megan som en vanlig kvinne og mor, men det ingen vet, til og med ikke hennes egen familie er at hun har hatt en fortid som hun både savner og som hun gjerne vil fortrenge. Men da hun en dag får en uventet telefon, blir tilværelsen snudd opp ned, og hun må ta et valg. Skal hun bare glemme fortiden eller skal hun oppsøke den? Er hun nødt til å slå sprekker på den fine familieidyllen hennes eller trenger noen å vite noe som helst om fortiden hennes? Dette gjelder ikke bare henne, men også andre mennesker hun en gang kjente. Hva bør hun gjøre? Oppsøke fortiden eller bare la det være?

Harlan Coben er en av verdens mest kjente thrillerforfattere, og han har jeg lest mye av oppgjennom årene. Noen bøker har jeg likt bedre enn andre, og forfattere kan ha sine oppturer og nedturer som oss alle andre. Etter å ha lest en del bøker av ham, begynner jeg å kjenne til formelen hans og da vet jeg omtrent hva jeg får. Noe betryggende. Har lest mange bøker av ukjente forfattere de siste årene og av og til gjør det godt å lese bøker av forfattere man kjenner til også. (Ja takk, begge deler). Men når man også leser av kjente forfattere, forventer man at de også skal komme med noe nytt. Bryte formelen og ta en overraskende vending, men det virker som om Coben i de siste årene har kjørt seg fast i sin egen oppskrift.

Misforstå meg ikke. Jeg liker måten han skriver på. Han skriver på en måte få andre thrillerforfattere gjør: det er fart i setningene hans og bøkene er lettleste. De er ikke så langtekkelige som mange thrillerbøker fort blir. Man må bare lese videre uansett om man har på følelsen av hvordan dette vil gå. Men bortsett fra det skulle jeg ønske at han fornyet seg noen hakk. Gjøre hva som helst. Hans typiske varemerke er familiemedlemmer som skjuler noe for hverandre, men samtidig prøve å beskytte dem. Det er spennende det, men skulle bare ønske at noe overrasket meg som de tidligere bøkene hans gjorde. Nå blir det på en måte litt for opplagt. Og jeg synes også at han var flinkere til å bygge opp karakterer før i tiden. Karakterer som var spennende og engasjerende å lese om. I denne boka brydde jeg meg ikke noe særlig om hva som hendte med noen av dem.

Selv om både Seks år og Vær hos meg har skuffet meg litt, har jeg likevel ikke tenkt å gi opp Coben, i hvert fall ikke ennå. Jeg vet han kan å skrive og sjokkere. Han må bare finne sitt gamle jeg igjen. Da han hadde både magi og overraskelser på lur. Da bøkene hans var umulige å legge fra seg og man tenkte på bøkene lenge etter de var ferdiglest. Har savnet litt av den gnisten i bøkene hans nå.

Vær hos meg ble dessverre ingen hit for meg, men heller fort glemt. Det er en av de få bøkene man blir glad for å ha ferdiglest i motsetning av å nyte. Istedet for å ta og føle på spenningen, var den stort sett fraværende. Håper med dette at Harlan Coben kommer sterkere tilbake. Jeg vet han kan bedre enn dette!

Bøkene: The Woods (I den skogen) og Hold tight (Hold tight) er fremdeles hans beste.