Er du en person som glemmer det vonde som skjer med deg eller er du en som søker etter hevn?

Skolens kjekkas, Ruben, vet ikke selv at han er pen og han bryr seg ikke om at han er "skolesmart", men det går de andre på nervene. Dermed blir han stort sett oversett og frosset ut av medelevene sine. De mener han har det for lett uten å si det høyt. Men Ruben går ikke lett gjennom dagene for det. Både på skolen og på fritiden er det spesielt to plageånder fra skolen som stadig er etter ham. De utsetter ham for pinlige situasjoner og av og til tyr de til vold. Ruben er aldri den som tar igjen. Han mener det gjør alt vondt verre og han trøster seg selv med at det er snart sommerferie. Han må holde ut. Det eneste lyspunktet i hverdagen hans er et dataspill hvor han kan spille og være på team med andre online og en dag møter han et av medlemmene fra teamet da en ny versjon av det spillet slippes ut. Det er en jente som er meget pen og det er synd han er så sjenert ...

Og en dag han bestemmer seg for å hente skoene hans ned fra et tre i parken (som mobberne hans har plassert der). Da han på en mystisk person. Denne personen gjemmer seg bak en hette og store klær og er veldig fåmælt, og denne personen snakker gebrokkent. Personen virker ganske lettskremt og Ruben er ikke sikker på om det er en gutt eller jente som gjemmer seg i den hetta. Selv om han er litt redd denne personen, oppstår det et vennskap mellom dem og Ruben får vite at denne personen kan alt om mørke krefter og voodoo. Etter mange år med mobbing, har han veldig lyst til å ta hevn. Kanskje denne nye vennen hans, og jenta han møtte gjennom nettet kan slå seg sammen og skape litt svart magi for å ta en etterlengtet hevn på mobberne som har vært ute etter ham i flere år?

Fantasy er en sjanger som har vokst enormt oppgjennom årene og har blitt meget populært, spesielt for ungdom. Selv har jeg ikke blitt helt bitt av den basillen, men det hender seg at jeg kommer over noen få gode fantasybøker i ny og ne, men stort sett er de fleste bøkene "de samme". Men en og annen gang er det bøker som skiller seg ut, og det gjorde denne. Hvor ofte leser vi om voodoo, for eksempel? Så og si aldri. Jeg har bare sett det på film, men aldri lest om det i bokform og det er et spennende konsept. Svart magi er interessant og spennende.

Hadde egentlig ikke helt de store forventningene da jeg begynte på boka, og det hjalp nok litt, for det endte med at jeg likte boka mye bedre enn forventet. Jeg visste ikke helt hva jeg ventet meg bortsett fra at denne boka inneholdt vel mye mørke krefter og det gjorde det også, men ikke bare det. Konseptet er både forfriskende og spennende. Det skjer noe omtrent hele tiden, og historien blir fortalt fra forskjellige perspektiver. Man får flere vinklinger slik at det ikke blir så monotont, men likevel er det oversiktelig og man roter seg ikke bort mens man leser.

Det eneste som jeg vil trekke ned angående boka er at som mange andre fantasybøker "må" den inneholde en kjærlighetshistorie. Hvorfor er det sånn i nesten alle fantasybøker? Jeg begynner å bli trøtt av det, og det dreper en del av det gode og lovende konseptet. Det er på tide å kutte ut den delen og være enda mer kreativ. Tenke nytt. Den sterkeste eller de sterkeste delene av boka er spenningen og persongalleriet. Persongalleriet består av mange forskjellige personligheter som gjør til at vi lett kommer til å relatere oss til en av dem. Kjenne oss igjen i noen av dem fordi de er så levende og kunne ha godt eksistert i virkeligheten.

Skyggen (the world of voodoo) er første bok i en trilogi for ungdom, men kan godt leses av voksne også. Boka har et voksent språk og den tar opp noen gode temaer som angår oss alle på en eller annen måte. Selv om boka hadde sine svakheter, ga den meg mersmak på historien og karakterene, så jeg ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese resten av trilogien også.