Trenger vi flere sanser enn de vi allerede har?

Etter å ha gått under isen er Abby død i 44 minutter før hun våkner til live. Som overlevende klarer hun ikke å se farger og lever i en svart/hvit verden. Hun merker også at hun har en evne hun ikke hadde før ulykken. Etter ulykken er hun i stand til å få visjoner, men ikke hvilke som helst visjoner. Flere mord skjer i nærområdet hennes, og hun er i stand til å se hva morderen gjør med ofrene, men ikke i stand til å se selve morderen. Er det bare drømmer og noe hun innbiller seg? Eller kan hun virkelig se hva morderen gjør med de stakkars ofrene? Sammen med sin søster som drømmer om å bli en skikkelig journalist, prøver å løse saken sammen, men det kan være svært så farlig. Man vet aldri hvem morderen er!

Nok en bok jeg tilfeldig kom over med min flotte iPad (jeg er forelsket i den dingsen). Coveret var superekkelt og plottet hørtes meget interessant. Det virket som en bok som var litt annerledes enn mange paranormale bøker for ungdom og det var det også. Det var interessant med en mordsak blandet med en paranormal verden.

Selv om jeg likte plottet godt og persongalleriet (spesielt søsterene Abby og Kate som bor sammen og, er skikkelig gode venner). Så må jeg ærlig innrømme at jeg falt ikke helt for Sinclair’s skrivemåte. Jeg likte måten hun bygde opp plottet, men syns ikke at selve skrivemåten, spesielt beskrivelsene og noen av reaksjonene ikke var helt troverdige og noen ting gikk litt for fort.

Slutten var litt så som så, men grei nok. Det er snakk om første bok i en serie, men likevel skulle jeg ønske det var noe mer. Dessuten var det litt for lettvint å gjette seg frem til diverse hendelser i handlingen. Jeg fikk ikke noen bakoversveis. Men alt i alt er 44 en kjekk bok å kose seg med på stormfulle kvelder.