2011
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Ryan og Sarah har kommet et skritt nærmere å løse mysteriet som knytter seg til muddermaskinen og gamle Joe Bush. De får fortsatt ikke lov til å være sammen, men kommuniserer via e-post og filmsnutter, og Ryan fører dagbok over det som skjer. Dette er den andre boka om Skeleton Creek.
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788202327125
EAN 9788202327125
Serie Skeleton Creek (2)
Genre Spenning
Språk Bokmål
Sider 247
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Hva er det visse innbyggere i Skeleton Creek holder skjult for Ryan og Sarah?
Denne oppfølgeren treffer vi igjen Ryan og Sarah. Bestevennene som ikke får treffe hverandre fordi disse to ikke betyr annet enn trøbbel. Spesielt foreldrene til Ryan er ikke særlig begeistret over Sarah. Grunnen er at Ryan brakk beinet i muddermaskinen som ligger i utkanten av Skeleton Creek, i skogen og på grunn av dette og mye annet, mener de at Sarah ikke gjør annet enn å føre deres sønn i trøbbel. Derfor nektes Ryan av foreldrene å treffe Sarah. For å være helt sikre på at han ikke treffer Sarah på noen måte, sjekker de både datamaskinen hans og mobilen. Men det de ikke vet er at Ryan kan mye mer om teknologi enn det foreldrene hans gjør, og derfor blir det lett å lure foreldrene. Han vet å slette spor på datamaskinen uten at foreldrene hans merker det.
Ryan og Sarah kommuniserer med leseren på hver deres måte. Ryan fører dagbok (som vi leser), og underveis følger det med illustrasjoner og passord. Hver gang vi får et passord må vi gå inn på sarahfincher.com og der skriver vi inn passord for å se video. På disse videoene får vi se Sarah som snakker til Ryan. Enten snakker hun til ham og lufter sine tanker om det mystiske i Skeleton Creek ellers så filmer hun steder hvor hun utforsker ting. På denne måten beholder de kontakten. Og alle mail Ryan får fra henne og videoer, sørger han for å slette så ikke foreldrene hans får se sporene. Ryan og Sarah må løse forskjellige mysterier som foregår på hjemstedet deres og får å gjøre det er dette den eneste måten å gjøre det på.
For det første foregår det noe mystisk angående den nedlagte muddermaskinen. Noe holdes skjult der, men hva og hvorfor? De vet også at det spøker der av gamle Joe Bush som ble drept ved et uhell for mange år siden. Dessuten foregår det mange andre merkelige ting i Skeleton Creek. Spesielt skiltet med den kråka som henger over hovedinngangen til biblioteket. Det hender den peker i forskjellige retningene og disse to ungdommene er helt sikre på at det har en eller annen betydning etter et funn de har gjort. Og Ryan sliter med å stole på foreldrene hans, spesielt faren. For Ryan og Sarah har oppdaget at det også finnes et hemmelig samfunn i Skeleton Creek som kaller seg Crossbones. Han tror kanskje faren hans er medlem i det samfunnet, men er ikke helt sikker. Han føler han må være ekstra på vakt når det gjelder ham.
Hva er det som egentlig skjer i Skeleton Creek og hva er det medlemmene i Crossbones holder skjult?
Helt siden oktober har jeg ventet på oppfølgeren for jeg falt pladask for dette konseptet. Jeg var ærlig talt litt skeptisk i begynnelsen, men det tok ikke lang tid før jeg ble hekta. Jeg liker denne kombinasjonen mellom lesing og bruk av datamaskin. Jeg syns det er en kreativ måte å lese mysterier på. Hadde dette vært les boka og bruk mobilen din konsept hadde jeg nok ikke brydd meg om dette konseptet for jeg er ingen ivrig mobilbruker. Bruker den som regel som alarmklokke og resten av dagen ligger den enten i skolesekken eller i veska. Jeg liker ikke å snakke i telefon, så derfor er mobilen min pent brukt. Sender nesten aldri sms heller for det blir jo gitt og fås beskjeder gjennom nettet stort sett likevel. Men datamaskin eller latop som jeg har, bruker jeg ofte eller så å si hele tiden. Så jeg er glad dette er bok og data konsept. Det faller i smak hos meg. Jeg gledet meg hver gang til et nytt passord kom og hva som ville skje videre.
Denne gangen syntes jeg ting var litt forutsigbart med tanke på at jeg var gjennom dette konseptet i forrige bok og storyen hadde ikke like stor tempo som den forrige, men er likevel kjempefornøyd med fortsettelsen. Jeg storkoste meg, og selv om det var litt forutsigbart enkelte ganger og ble ikke særlig overrasket på slutten, så holdt boka interessen min hele tiden. Jeg brukte tid for å nyte boka i stedet for å rushe meg gjennom den med tanke på at jeg ventet en del måneder på at denne oppfølgeren skulle komme. Så jeg tok meg god tid og ville nyte denne.
Som sagt i omtalen av forrige bok, mener jeg fremdeles at dette er et godt konsept også for ungdommer som ikke er spesielt glade i å lese. Bruken av dagbokform og snutter vil kanskje vekke og gi leselyst? Hadde jeg vært lærer ville jeg ha gjort et lite prosjekt med klassen jeg underviste i og se hvor godt dette ville fungere for målgruppen denne boka egentlig er beregnet for. Tror det hadde vært spennende. Men så er jeg ikke lærer, og for dere som er lærere, gjerne prøv det. Kanskje elevene dine vil få større leseglede av å lese Skeleton Creek og Ånden i maskinen hvor de kan både lese og bruke datamaskin. Kanskje det er en kombinasjon som vil falle i smak?
Selv om jeg er noe eldre enn bokas målgruppe, så storkoste jeg meg hele veien og gleder meg allerede til neste bok i serien og klarer ikke å vente til å være med videre i dette mysteriet. Jeg er spent på som kommer til å skje i neste bok!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJeg håper virkelig at ikke alle bibliotekarer er som Gladys Morgan. For jeg kunne faktisk tenke meg, på et eller annet tidspunkt, å gå inn på et bibliotek uten å være livredd.
Hun sa at hvis hun måtte velge mellom å redde meg eller en høne, ville hun reddet høna, uten tvil.