Karoline Røyskatt
Bølgene
av Virginia Woolf (forfatter) og Merete Alfsen (oversetter).
Pax 2000 Heftet
Kjøp boken hos
Karoline Røyskatts eksemplar av Bølgene
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Lånt fra bibliotekLesedato
2017
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Bølgen er Virginia Woolfs mest gjennomførte poetiske roman. Hun gir oss livsløpet til seks venner gjennom en serie monologer der stemmene veksler, og gjennom lyriske naturskildringer som markerer solens gang fra daggry til mørkets frembrudd. Woolf har selv formulert at hun her vil skrive "til en rytme, ikke til en handling", og boka er hennes mest ambisiøse forsøk på å skape en form som kunne fange øyeblikket og artikulere den umiddelbare og uutsigelige livsopplevelsen.
Bokdetaljer
Forlag Pax
Utgivelsesår 2000
Format Heftet
ISBN13 9788253019604
EAN 9788253019604
Genre Klassisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 184
Utgave 2
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
12 0 2 1 0 0
Lise MuntheSitater fra dette verket
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Bølgene av Virginia Woolf
17:10, 11. mars 2017 Ingen har det som favoritt.
Skogene var forsvunnet; jorden var et skyggelagt øde. Ingen lyd brøt stillheten i det vinterlige landskapet. Ingen hane gol; ingen røyk steg opp; intet tog var i bevegelse. En mann uten noe jeg, sa jeg. En tykkfallen kropp, lent mot en grind. En død mann. Med lidenskapsløs resignasjon, fullkomment desillusjonert, betraktet jeg støvdansen; mitt liv, mine venners liv, og disse fabelfigurene, menn med sopelimer, skrivende kvinner, piletreet ved elven – skygger og fantasibilder, også de gjort av støv, av støv som endret seg slik skyer minker og vokser og blir gylne eller røde og flater ut og bølger hit og dit, skiftende, meningsløse. Jeg, som gikk rundt med notisbok og laget setninger, hadde bare registrert endringer; en skygge, jeg hadde iherdig merket meg skyggene. Hvordan skal jeg nå komme videre, sa jeg, uten noe jeg, vektløs og uten visjoner, i en vektløs og illusjonsløs verden?
For myself, I have no aim. I have no ambition. I will let myself be carried on by the general impulse. The surface of my mind slips along like a pale-grey stream reflecting what passes.
Røttene mine strekker seg ned gjennom lag av bly og sølv, gjennom fuktige, sumpete steder som utstøter dunster, til en knute av sammenfiltrede eikerøtter innerst inne. Innestengt og blind, med jord i ørene, har jeg likevel hørt rykter om kriger; og nattergalen; har kjent flokker av menn ile hit og dit på leting etter sivilisasjon, slik fugleflokker trekker mot sommer; jeg har sett kvinner bære røde krukker til Nilens bredd. Jeg våknet i en hage, med et slag i nakkegropen, et hett kyss, Jinnys kyss; og minnes alt dette slik man minnes forvirrede skrik og fallende søyler og strimer av rødt og svart i en nattlig brann. Hele tiden sover jeg og våkner. Nå sover jeg; nå våkner jeg.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Oppdateres fortløpende
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
