Boken handler for det meste om Maya og Lochan som er søsken. Etter at faren deres flyttet ut har moren deres vært lite hjemme, hun har heller vært sammen med en kjæreste eller fyllesyk. Så da ligger ansvaret på Maya og Lochan til å forsørge deres tre yngre søsken. Dette er ikke så enkelt når dem skal gå på skole samtidig og har ikke tid til jobb og sliter da med pengene.

Maya og Lochan har aldri følt at dem var søsken, men heller bestevenner og når dem får følelser for hveandre vet dem at det er feil, men det føles ikke feil for dem ser ikke på hverandre som søsken. Og det ene fører til det andre og til slutt kan dem ikke gjøre noe for å stoppe det.

Vi får lese om både Maya og Lochan sitt liv i deres perspektiv, så noen kapitel er det Maya vi følger mens andre er det Lochan. Dette er litt slitsomt og trekker ned på bokens karakter!

For å være ærlig vet jeg ikke helt hva jeg syns om boken. Et sånt tema er det få som skiver om, og det er ikke noe man snakker om, jeg visste ikke en gang at det var noe for noen år siden. Det blir ikke snakket om, så det var litt merkelig å lese om det, men igjen så følte jeg ikke hele boken var om det. Boken handlet mye om Lochan som er eldst og som sliter mye psykisk, men ikke når han er sammen med Maya, da blir alt bedre.

Det er litt vanskelig å uttale seg om noe sånt som dette. Jeg tror ikke jeg kommer til å lese denne boken igjen, det frister rett og slett ikke. Ikke på grunn av incest, men rett og slett fordi jeg ikke likte så godt personene, det var noe som virkelig irriterte meg og jeg ville bare finne ut hvordan boken sluttet.