Denne levde opp til 99% av hypen. Velskrevet, fine "plot twists" og interessante karakterer. En dønn underholdende bok, og jeg synes dette med at vi vekselvis fikk "hans" og "hennes" syn på saken fungerte veldig bra. Jeg likte i grunn ingen av dem, men det må man jo ikke heller. Bittelitt usikker på hva jeg synes om slutten, annet enn at jeg er skjønner at mange klør seg i hodet og blir litt frustrert over at det ikke er en fullstendig avklaring og avslutning. Det gjør ikke jeg, men jeg fikk helt klart lyst til å sjekke ut Flynn's tidligere bøker!

Nick og Amy har vært gift i 5 år når Amy sporløst forsvinner. Politiet mistenker Nick, men han påstår han er uskyldig.

Amy og Nick forteller hvert sitt kapittel, og viser to svært ulike sider av saken gjennom denne intense psykologiske thrilleren. Hvem skal vi egentlig tro på? Det perfekte paret er kanskje ikke så perfekt som de fremstår utad? Gradvis viser de mindre sympatiske sider av seg selv, og vi blir enda mer forvirret.

En pageturner med friskt muntlig språk, skarp humor og overraskende vendinger.

Ikke alle ekteskap er like gode ...

Nick og Amy har nettopp flyttet fra New York for å starte sitt nye liv. De har begge mistet jobbene deres, og Nick bestemmer seg for å starte en bar på nystedet. Han låner penger av Amy for å oppnå drømmen og kaller baren ironisk nok for The Bar. Selv er ikke Amy interessert i å ta en del av den jobben. Hun er utdannet psykolog og jobbet for et magasin hvor hun laget psykologiske tester som leserne kunne ta for moro skyld. Men etter å ha mistet jobben blir hun hjemmeværende selv om hun og Nick ikke har barn. Hun blir likevel sett på som en ideal kvinne etter Amazing Amy bøkene hun skrev da hun bodde i New York samtidig som hun skrev disse quizene i magasinet hun jobbet for.

En dag forsvinner hun fra hennes og Nicks sitt nye hjem, på selveste bryllupsdagen. De har vært gift i fem år og Nick blir mistenkt av politiet med en gang. De tror det verste har hendt Amy og som i fleste kriminelle saker, er politiet sikker på et det er ektefellen som står bak det hele. Er det virkelig sånn og hvorfor?

Gone girl, (norsk tittel: Flink pike) er blitt rost opp i skyene av kritikere og lesere. Selv liker jeg psykologiske thrillere meget godt og med en gang jeg hørte om denne boka begynte jeg å tenke på en bok jeg leste i fjor fra samme sjanger: Before I go to sleep av SJ Watson. Det er på sett og vis litt like bøker og samtidig ikke. Logisk forklart, ikke sant? Det jeg mener er at dette er en typisk katt og mus lek blant ektefeller og blir utfallet som vi egentlig tror?

Jeg liker slike bøker. Hvem er egentlig skurken og hva er motivet? Og forventningene blir veldig store om bøker det snakkes og skrives om. Er dette virkelig årets beste krim/psykologiske thriller? Fortjener boka all den oppmerksomheten den får? Er dette en bok som endelig inneholder et originalt plot som tar pusten fra leseren? Jeg blir alltid meget skeptisk til omdiskuterte bøker, men av og til blir jeg jo nysgjerrig, særlig når det gjelder bøker fra sjangre jeg leser ofte. Det er alltid også spennende å utforske forfattere man aldri har lest noe av tidligere. Man vet jo aldri. Kanskje får man en ny favorittforfatter, kanskje ikke ...

Selv ble jeg dessverre ikke imponert. Grunnen er vel at jeg har lest en del lignende bøker og sett lignende filmer. Jeg er ikke den som lar meg overraske over slutten av en bok/film så lett. Syns heller ikke at plottet var veldig interessant i seg selv. Heller ikke karakterene var fascinerende eller engasjerende nok til å virkelig bry meg om dem. Syns både Nick og Amy var temmelig sytete og pompøse på hver sin måte. Jeg fikk ikke den empatien jeg ønsket for noen av dem, så jeg brydde meg egentlig ikke hva som skjedde med dem for å være helt ærlig.

Gone girl er en oppskytt psykologisk thriller bestående av typisk katt og mus plott, med lite overraskelser og flate karakterer. Hva som er så spesielt med denne boka skjønner jeg dessverre ikke. Har lest bedre bøker innenfor denne sjangeren tidligere. Skuffende leseopplevelse.

Sorry, tok egentlig aldri helt av

Det er en stund siden jeg kjøpte Gone Girl. Det var utrolig mye hype rundt boka da den kom ut i 2012, og den ble fort oversatt til norsk (Flink Pike). Jeg hadde hørt så mye bra om boka, så da jeg fant den i en bokhandel i Hirtshals, kjøpte jeg den. (Jeg kjøpte også The Great Gatsby, som jeg leste for en god stund siden.) Etter å ha lest boka, skjønner jeg godt hvorfor den har fått så gode kritikker, men det var ikke helt min "cup of tea".

Språket i boka er utrolig! Gillian Flynn skriver levende, og det er lett å se for seg det hun forteller om. Hun har valgt å la Nick og Amy fortelle annenhvert kapittel. De har begge sin måte å fortelle på, og jeg levde meg lett inn i historien deres. Man fikk se Amy og Nick på deres beste og verste, og de virket veldig levende. Så levende til tider at det ble litt intenst og nesten litt skremmende.

Det er rart å se hvordan Amy og Nick er to helt forskjellige personer ettersom hvem som forteller. Begge får det til å virke som om det er den andre som er den som har ødelagt forholdet deres. Selv tror jeg de begge er skyld i det. Begge har sine gode sider og sine vonde sider.

Etter hvert som Amy og Nick forandrer seg, og det kommer opp nye bevis i forsvinningssaken, varierte det hvem av dem jeg likte. I begynnelsen likte jeg begge to. Ingen av dem var perfekte, men de var ikke dårlige mennesker heller. Så kom det fram ting som fikk meg til å ikke like Nick og synes synd på Amy, men ettersom flere beviser dukket opp, endret mening min seg totalt. Amy var absolutt ikke den jeg trodde. Hun må ha vært splitter pine gal! Og det er ikke en underdrivelse! Til slutt viste jeg ikke helt hva jeg skulle mene. Begge hadde gjennomgått en forandring av dimensjoner.

Boka er full av plot twists. Jeg hadde ingen anelse om hvor historien kom til å ta meg. Den overrasket meg stadig, og jeg satt sjokkert igjen etterpå. De største overraskelsene kom midt i boka og på slutten. Jeg hadde ikke sett for meg at det kom til å ende slik.

Jeg hadde bare noen få problemer med boka. Gone Girl var til tider litt for mørk og far fetched (og jeg elsker fantasy...) for min smak. Jeg synes Amy ble litt for gal til at det kunne ha vært virkelig, og boka ble litt for intens. Jeg liker å kunne sitte lenge med en bok, men med Gone Girl kunne jeg bare klare det i små mengder av gangen. Ellers ville jeg ha blitt dratt inn i Amy og Nicks altoppslukende verden...

Jeg likte Gone Girl veldig godt, men det ble av og til litt for mye av det gode. Jeg vil anbefale boka, men ikke for folk som er yngre enn meg.

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Likte denne boken svært godt. Synes den er skrevet veldig spennende og får meg som leser engasjert.

Det kommer stadig nye bøker jeg bare må ha og ønskelista blir stadig lengre og lengre. Siden jeg fortsatt har mange bøker som ligger i lesekø, haster det jo ikke med å kjøpe flere bøker.... men.... må ha det, bare må ha det! Bøker kjøpt pr. 25/12 :)

Når jeg har kommet meg gjennom nok pensum, om det noen gang skjer.