"Disse tegn skal følge dem som tror: ..de skal legge
hendene på syke, så de blir friske." (Markus ev. 16)

..vi bærer på en lang negativ arv når det gjelder den
helbredende gjerning i menigheten (forsamlingene).
..Er det virkelig Guds vilje at en tjeneste med 'tegn og
under' skal fungere blant oss i dag? Eller skulle det bare
høre Jesus og aposteltiden til? ..

Helbredelsens tjeneste sluttet ikke med Jesus, den ble ført
videre av disiplene. De skulle få opplæring i tjenesten
Jesus selv gjorde med å forkynne og helbrede. Mesteren
var selv levende modell. De ble gitt myndighet og sendt
ut "for å forkynne budskapet om Guds frelse og helbrede
syke", og det skjedde. ..Jesus går så langt at han taler om
at "den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg
gjør" (Joh 14:12). 'Apostlenes Gjerninger' forteller at
'tegn og under' var naturlig del av apostlenes gjerninger.

Brevlitteraturen i NT gir entydig bestyrkelse av at denne
virksomheten ikke bare fulgte apostlene, men var integrert
del av livet i forsamlingene (Gal 3:5, 1Kor 12:9.28, Jak
5:14). Helbredelsens gave ble overført til de troende.
Den enkelte kristne regnet derfor med helbredelsens tjeneste
som en normalordning i sitt eget og forsamlingens liv.

Hva så med det syn som Luther hevdet, og mange fortsatt
hevder: at underets tid opphørte sammen med 'apostlene'? -
angivelig fordi det da "ikke lenger var nødvendig" å
"stadfeste" det åpenbarte ord med slike ytre tegn?
Til det er å si at Luther ikke er ufeilbarlig, heller ikke
for 'Lutheranere'! ..

Ånden er den samme. I ettertid å sette tidsbegrensning for
deler av Åndens gjerning, som utrustningen til å helbrede i
Jesu navn, er umulig ut fra Skriften.
Fra 'Kirkefedrene' har vi mange vitnesbyrd om at den
helbredende tjenesten i flere hundre år var normal ordning
hos de troende.
En direkte negativ holdning til denne tjenesten hos kirke-
ledere finner vi i den vestlige kirken først i det sjette
århundret.

( fra fulltekst nb.no )