Når en filosof vil uttrykke noe om språket, må han
uttrykke seg i språket. ..
Hvis han vil si noe om hva språket ikke kan uttrykke, må han
likevel .. uttrykke det som ikke kan uttrykkes, for at det
skal være mulig å forstå. Dette er et hovedparadoks i språk-
filosofien, .. særlig Wittgenstein kjempet med dette problemet.

Når en vitenskapsmann legger hovedvekten på metodespørsmål
i stedet for å gå rett på saken, når han må konsentrere seg om
verktøyet han arbeider med, ikke om gjenstanden han skal
arbeide på,
da sier vi ofte at vedkommende vitenskap er i en krise. ..

men karakteristisk for filosofien, noe som kunne tjene til å
avgrense den fra andre disipliner, er nettopp at man ikke kan
trekke noe slikt skille mellom metode og sak, mellom verktøy
og gjenstand. Filosofiens krise er permanent..

/

Nå er det ikke noe nytt tema i filosofi å fremheve menneskets
begrensninger. I Vestens teologi og filosofi har menneskets
begrensning overfor Gud alltid vært sentralt tema.
Men med Kant begynte en epoke som legger vekt på at mennesket
ikke er begrenset utenfra, men innenfra: dets begrensninger
ligger i dets eget vesen.

En teolog vil nok også gå med på dette, men han vil begrunne
disse begrensninger ved å vise til menneskenes mulighet for
frelse ..
Men hvis Gud er død, får menneskets begrensing en [enda] mer
tragisk karakter.
Hvis mennesket er dømt til å strebe etter mål det ikke kan nå,
kan det kanskje være noe stort over dette
men det blir en tragisk storhet,
og Sisyfos blir selve symbolet på vår tilværelse.

Mennesket blir en forgjeves lidenskap, i Sartres ord.

..store deler av vår tids filosofi tar opp slike spørsmål om
menneskets muligheter og begrensninger.
.. Hvis nyere tids filosofi går ut fra forestillingen at Gud
er død, har strukturalismen også avlivet morderen,
og mennesket er ikke lenger bærer av noen muligheter.

Kildetekst >URN >

Sisyfos-temaet >