Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En ung jente bor sammen med sin mor i en blokk i en drabantby i Oslo. Hun er i ferd med å bli voksen. For å finne ut hvem hun egentlig er, må hun frigjøre seg fra moren og hennes helvetestrusler. Faren er ikke til stede, annet enn i datterens lengsler. Hjertet er ei rabiat bikkje er energisk og konfliktfylt, full av uro og raseri. Den er et desperat rop, skrevet i spenningen mellom identiteter av et ungt menneske som mest av alt ønsker frihet. hjertet er ei rabiat bikkje blodtørstig, ustyrlig fråtsende og skummende om munnen vil sette tenna fast i hva enn som kommer dens vei «Tragediene i Hussains debutbok er like hjerteskjærende som hennes oppsiktsvekkende diktertalent er håpsgivende. (...) Jeg vil følge Mira Hussains videre forfatterskap med stor interesse og venter spent på hennes fremførelser av Hjertet er ei rabiat bikkje.» Freddy Fjellheim, Vårt Land «Hussain sine dikt har energi i et enkelt språk, som paradoksalt slår meg som gammelmodig, ja, som en litt naiv legering av Gunvor Hofmo og spoken word (...) Jeg håper den unge diktdebutanten kommer til å levere flere bøker hvor hun går enda lengre inn i tvisynet, de vanskelige og uklare følelsene, som her, hvor moren brått blir levende, kjøtt og blod, for meg: «mannen i taxien ser ut som oss / mor er for stolt, snakker plutselig norsk». Morten Langeland, Klassekampen
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2024
Format Innbundet
ISBN13 9788203451799
EAN 9788203451799
Språk Bokmål
Sider 72
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketGOD MANN
mor ønsker meg gift
med en god mann
jeg tar med en jente hjem
som kan se litt ut som en
FATTIGHUSET
hun spør om jeg har vært her før
hun husker meg ikke
taster noe på pc-en
registeret husker meg
jeg var her for noen uker siden
jeg plukker opp et par t-skjorter og bukser
åtte uker, sa hun
jul, tenkte jeg
hun husket meg ikke
FROKOST
vi har blitt for store til å romme hverandre, mor
du har begynt å bruke ord som ikke er dine egne
du har begynt å bære fremmedes fossiler og etterlatenskaper
oldtidsbyers synder og alle deres landeplager
de suraer du bærer på ryggen har rent inn i ryggmargen din
jeg forblir kun dette ene: et svik av et liv
din gud er for varm
til at du kan se meg i øynene
din gud er så snakkesalig
du er meg stum i flere dager
du sitter ved dette bordet
glefser i deg salmer og hieroglyfer
i dag morges satt jeg i din stol og spiste mitt eget hjerte