Anne-Marie Storaker
Hjem
av Anne Karin Elstad (forfatter).
Aschehoug 2006 Innbundet
Kjøp boken hos
Anne-Marie Storakers eksemplar av Hjem
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Terningkast 5Lesedato
2015
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Forfatteren forteller om de første 16 åra av sitt liv. Vi får høre om oppveksten på gården Hestnes i den lille bygda Valsøyfjord på Nordmøre, om de tette båndene mellom menneskene på gården, og om en samfunnsengasjert og sterk familie.
Omtale fra forlaget
Anne Karin Elstad kan i år feire 30-årsjubileum som en av våre mest populære og bestselgende forfattere.
Hjem er en erindringsbok om Elstads egen oppvekst. Vi møter Anne Karin som 4-åring sommeren 1942 på gården Hestnes i den lille bygda Valsøyfjord på Nordmøre, og vi følger henne fram til hun er omkring 16. Det er de tette båndene mellom menneskene på gården som står sentralt i Elstads erindringer - forholdet til søsknene, til foreldrene og besteforeldrene. Aller best liker Anne Karin stundene med moren Jenny, og når hun blir alvorlig syk, blir den varme stemningen i kjøkkenet på Hestnes erstattet med taushet og frykt.
Det er fra dette miljøet Elstad har hentet mye av stoffet til sine romaner, og hennes mange lesere kan igjen glede seg over hennes umiskjennelige fortellerstil og rike person- og miljøskildringer.
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2006
Format Innbundet
ISBN13 9788203188763
EAN 9788203188763
Omtalt tid Etterkrigstiden 1939-1945
Omtalt sted Møre og Romsdal
Omtalt person Anne Karin Elstad
Språk Bokmål
Sider 398
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Den norske leserprisen 2006
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
17 52 24 14 0 0Bokomtaler
Hjem fikk jeg i julegave for flere år siden, men den ble satt i bokhylla og led samme skjebne der som utallige andre uleste bøker. Ikke fordi den var uønsket, men fordi det aldri føltes som den rette anledningen å ta den fram. Og så ble den bare stående, og tiden gikk. Det var ikke før jeg satt hjemme hos bestemor og jeg oppdaget den i hennes bokhylle, at det føltes fristende å ta den fram. Stemningen er alltid rolig og god, det er aldri noe mas eller avbrytelser, og med kaffekoppen i hånda og bestefarklokken trofast tikkende i bakgrunnen forsvant jeg inn i Anne Karin Elstads skildringer av barndom og oppvekst, og leste mesteparten av boka i sofaen der. Når man nettopp har mistet et kjært familiemedlem selv tenker man tilbake på det som har vært, på gode stunder og opplevelser, og familie og familiebånd blir naturlig nok viktigere.
Underveis i lesingen kunne jeg trekke linjer til hvordan mine besteforeldre, som også vokste opp på gård og er født bare noen få år før forfatteren, kunne oppleve arbeidsdager, skolegang, lek og høytid i sin barndom og ungdom. Og ikke minst tenke tilbake på egne, fine barndomsminner. Et trygt bestemorfang, kjærlighet og samhørighet, bestefardrops, musikk og sang, latter og alvor. Her finnes kanskje den største verdien til boka for min egen del. Om det så er i utgangspunktet helt fremmede mennesker som omtales mellom boksidene, så kan jeg likevel kjenne igjen samholdet og minnene om både gode og triste stunder, og huske hvordan det var å være barn og vokse opp på en gård med besteforeldre like i nærheten der dette skildres i boka. Det var verdifullt for meg både som liten og nå som voksen.
Det er jo også spennende å lese om hvordan oppveksten formet denne folkekjær forfatteren, hvordan hun tidlig fikk mye ansvar og måtte være husmor på heltid hjemme på gården fra hun var fjorten. Det var ingen bønn, skolegangen måtte brått avsluttes og den nye hverdagen besto i å stelle hjemme for søsknene, faren og onkelen, men gleden over bøker og lesing bar hun likevel med seg videre.
Jeg levde et liv hjemme, med alt ansvar det innebar, og jeg levde et annet liv ute, på fester og moro sammen med vennene mine. [...] Drømmene mine om et annet liv fikk næring i bøkene. De ble min hemmelige verden som jeg ikke delte med noen. Jeg leste romaner og dikt, leste på sengen hver eneste kveld, leste helt til bokstavene danset foran øynene. Bøkene ble en verden jeg ikke kunne leve foruten.
Anne Karin Elstad er en dyktig forteller, enten hun beretter om oppdiktede romankarakterer eller sin egen familie og oppvekst. Enkelte trekk gjenkjennes også fra Elstads romaner, både mennesker og skjebner vekker gjenklang og gir lyst til å lese om igjen tidligere bøker og det som ennå er upløyd mark i forfatterskapet.
Leseopplevelsen ble nok en del farget av omstendighetene rundt disse dagene etter at bestefar gikk bort. Men nå er vel all lesing og bedømmelse uansett mer eller mindre subjektivt. Det var i alle fall riktig bok til riktig tid, den var både leseterapi og underholdning. Den greide å berøre meg, menneskene ble nære og levende mellom boksidene, og boka gav et innblikk i en annen generasjon og en annen tid enn den jeg selv befinner meg i eller har opplevd.
Slutten er brå, men ett sted må man jo avslutte også. Vi får følge Elstad fram til hun er 16 år og en epoke i livet avsluttes, og det er forsåvidt et naturlig valgt sted der det endelige punktum settes.
God bok som anbefales
Jeg liker Anne Karin Elstads bøker og glede til å ta fatt på denne, og sitter igjen med blandede følelser. Det ble litt for mye opplisting av familie og steder og jeg synes fortellingen ble ujevn, såpass ujevn at jeg hurtig-leste litt for mange partier. Dersom du skal ta fatt på Elstads forfatterskap anbefaler jeg ikke å starte med "Hjem".
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Ingunn SSitater fra dette verket
Der lå de begge to, sov så fredelig, men det som var rart og som jeg aldri hadde sett, var at bestemor lå med hodet på bestefars arm. Slikt trodde jeg ikke gikk an med voksne folk.
Babyen sov, ansiktet var rødt med hvite flekker, en svart hårtust stakk opp av teppet, skuffelsen sank i meg. Jeg turde ikke si det, men jeg måtte ha fått den styggeste lillesøsteren som fantes i hele veden
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Hjem av Anne Karin Elstad (side 265)
18:03, 10. august 2012 2 har det som favoritt.
Slik som det varmet. Et lyspunkt i alt det mørke. Det var bygda på sitt beste. Når ulykken rammer, stilles det opp. Det skulle heller ikke glemmes. Ragna og Bjarne hadde syv barn, hun skulle ha mer enn nok med sitt eget slit.
[ Slettet bruker ] siterer Hjem av Anne Karin Elstad (side 340)
15:00, 12. august 2012 Ingen har det som favoritt.
Gode foredragsholdere var populære, og de reiste gjerne på turneer i regi av Folkeopplysningsrådet. De fleste av dem var kjente mennesker på forskjellige områder, og jeg var vettskremt ved tanken på å ta imot dem. Bedre ble det ikke da jeg fikk vite at den første jeg skulle få i hus var juristen, forfatteren og arkeologen Helge Ingstad. Han var kjent for sine bragder rundt om i verden, vi hadde lest om ham, hørt ham snakke i radioen, og nå skulle denne berømte mannen bo hos oss.
[ Slettet bruker ] siterer Hjem av Anne Karin Elstad (side 343)
15:02, 12. august 2012 Ingen har det som favoritt.
Da fortalte onkel Ingvar om mor som døde fra oss, hvor håpløst det var å få tak i et menneske som ville ta på seg det ansvaret det var å fylle en husmors plass på en gård. Men denne lille piken, hun turde det? Ja, ho Anne Karin e makaløs dyktig.
[ Slettet bruker ] siterer Hjem av Anne Karin Elstad (side 346)
15:14, 12. august 2012 Ingen har det som favoritt.
Til jul fikk jeg tilsendt et julehefte hvor han hadde skrevet en artikkel om eskimostammen. Han hadde signert heftet: - Kjære Anne Karin. Sender mine kjærligste ønsker til Norges yngste og tapreste lille husmor. Din venn, Helge Ingstad.
[ Slettet bruker ] siterer Hjem av Anne Karin Elstad (side 398)
15:58, 12. august 2012 Ingen har det som favoritt.
Kvelden før jeg skulle dra, satt jeg lenge på sengekanten hos Jorunn. Hun var fylt tolv år nå og skulle begynne i syvende klasse til høsten. Jeg tenkte på at jeg var på samme alder da mor døde. Den gang følte jeg meg voksen, men for meg var Jorunn ennå en liten jente.
Randi Borgen siterer Hjem av Anne Karin Elstad (side 155)
17:32, 2. januar 2013 Ingen har det som favoritt.
Randi Borgen siterer Hjem av Anne Karin Elstad (side 273)
10:22, 3. januar 2013 Ingen har det som favoritt.
Randi Borgen siterer Hjem av Anne Karin Elstad (side 285)
10:27, 3. januar 2013 Ingen har det som favoritt.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Noen av bøkene i hylla mi, fler kommer etterhvert.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
