Naomi Klein har rett, så klart. For å møta med dei enorme klimautfordringane me står overfor, må me endra kapitalismen, og legga bak oss den ekstraktivistiske tankemåten. Etter å ha lese This Changes Everything er det vanskeleg å vera ueinig i det.

Klein er rett nok lite systematisk i gjennomgangen av dei moglege måtane å møta klimautfordringane. Det tek lang tid før ho kjem til spørsmålet om befolkningsvekst, og mellom anna i gjennomgangen av dei store utfordringane knytta til jordbruk er ho noko overflatisk. Betre er boka når Klein skildrar korleis lokalsamfunn kan møta klimautfordringane. Spesielt interessante er kapitla som handlar om betydninga av innfødte amerikanerar i kampen mot olje- og kullindustrien i Nord-Amerika. Klein forstår godt kor viktig brei folkeleg motstand er, og trekker parallellar til andre fridomskampar som feminismen og borgarrettsrørsla. Boka blir likevel til tider litt omstendeleg og repetitiv.

Boka er tilrådd lesing for dei som slår seg til ro med regjeringa Solbergs flosklar om «ambisiøs klimapolitikk» – dei vil nok få tenkt seg litt om. For dei som allereie er engasjerte for klimaet, er boka verd å lesa for inspirasjon til framgangsmåtar for aktivistar. For dei som mest er nysgjerrige på kva slags tiltak som vil vera mest effektive mot klimaendringar, vil eg derimot tilrå å søka ut andre ressursar.

Jeg burde nok ha lest denne boken i 2014 når det var ferskvare. Mye av det Klein skriver har i de årene blitt alminnelig kjent. Det beste med boken er likevell den nitidige dokumentasjonen som bygger opp under argumentasjonen om at vi må forlate den neoliberalistiske og forbuksstyrte kapitalismen for å kunne sette iverk effektive tiltak for å begrense klimakrisen.