Innhold
Thea2 begynner på en måte som umiddelbart får en til å tenke «skolelys». Senere i boka blir det imidlertid klart at det å være fagsterk ikke er hovedpersonen Theas eneste særtrekk. Boka presenterer en rekke underlige hendelser som forekommer i Theas liv; hendelser hun selv ikke klarer å forklare. Etter hvert som handlingen utarter seg blir det mer og mer klart at Thea er spesiell. Et spesielt menneske, med et spesielt liv, og en helt spesiell skjebne. For å komme til bunns i Theas opprinnelse blir leseren presentert for sagn og myter fra ørkenlandskap og arkeologiske utgravninger.

Tema/idé/budskap
Thea2; en fabel. Tittelen er i grunnen ganske beskrivende. Jeg får inntrykk av at forfatteren ønsker å vise frem myter fra en del av verden som sjelden blir omtalt i fantasybøker. Thea er ei jente som ikke helt passer inn i samfunnet rundt seg; men bokas fokus på dette er overraskende lite. Det virker ikke som om hovedkarakteren spør seg hvorfor hun er annerledes, noe som gjerne er typisk for bøker med karakterer som skiller seg ut. Det får meg til å tenke at hovedkarakteren ikke er sentrum for bokas budskap; men heller en fortellerstemme for å formidle en annen historie. En historie som er større enn noe enkeltmenneske. En historie om mytologiske skapninger som for lengst er glemt bort i gamle sagn og fortellinger.

Personlig vurdering
Forfatteren hadde meg på første setning. Selv om dette ikke var den beste boka jeg har lest, eller den mest spennende, var den absolutt interessant, og jeg var stadig nysgjerrig på hva som ventet rundt neste sving.

Thea fremsto for meg som en spesiell hovedkarakter, i og med at hun skilte seg så ut, men likevel ikke hadde den klassiske «eksistensielle krisa» som sære karakterer gjerne har. I bokas handling kommer det etter hvert fram hva som gjør Thea så spesiell, men det er uklart om hun alltid har visst om dette, men prøvd å fortrenge det, eller om det er nytt for henne. På enkelte tidspunkt kan det virke som at Thea har glemt hvem hun er, men egentlig vet om det – og utover i bokas handlingsforløp husker hun mer og mer av det. Akkurat den vinklingen på det å være spesiell synes jeg var veldig spennende; det var definitivt noe nytt for meg.

Skrivestilen som ble brukt i boka skilte seg også fra ting jeg har lest tidligere. Aldri før har jeg vært borti noen som skildrer tanker så godt som dette. Det kommer veldig naturlig fram i teksten hva som er tanker, hva som er tale, og hva som er handling, uten at disse nødvendigvis er spesielt markert med spesielle tegnsettinger. Måten forfatteren enkelt og naturlig innvier leseren i tankene til hovedkarakteren, er rett og slett imponerende.

Boka får selvfølgelig ei lita stjerne i margen fordi handlinga utspiller seg i Norge, i Trondheim. Måten forfatteren har koblet sammen eksotiske ørkenmyter med de norske fjellene er svært delikat, og virker ikke unaturlig eller påtvunget.

Jeg gir denne boka terningkast fire, da den ikke skilte seg ut som eksepsjonelt god, men likevel var interessant og verdt å lese. Yngre lesere som er interessert i mytologi vil antakelig like denne boka; så jeg anbefaler den til dem. Ellers, hvis du er nysgjerrig og åpen for noe nytt, uansett alder eller interesse; så passer den for deg også.