'REGJERINGEN SELV FORBØD FOLKEMENINGEN'
kan efter riksmålsordlisten bare skrives på én måte.
 ....

Faktisk har den rådende språkpolitikk umuliggjort oppstilling
av en noenlunde enhetlig, offisiell talemålsnorm.
Et resultat av idéen om "tilnærming" mellom målformene er jo
blant annet, et vilt virvar av formvarianter.

Jeg har anskueliggjort kaoset ved en setning på fire ord:
'Regjeringen selv forbød folkemeningen'

Efter 1959-normalen byr "bokmål" på følgende varianter:
regjeringen/ regjeringa; selv/ sjøl/ sjølv;
forbød/ forbaud/ forbydde;
folkemeningen/ -meninga/ -meiningen/ -meininga.

En setning på fire ord kan skrives på 72 forskjellige måter --
med tilsvarende variasjoner i uttalen.
Man forstår at språknemnda forholder seg taus om hele temaet
talemålsnorm. Den føler en lett forklarlig avmakt overfor
sitt eget produkt: Hvilken av disse 72 varianter skal den
kunne peke ut som rikstalemål? - Den har jo selv erklært
alle variantene som "jamstilt"!

Dette formvirvar er den naturlige konsekvens av samnorsk-
politikkens grunntanke: at sprognormeringen Skal bygges "på
norsk folkemåls grunn". Slagordet vil gi oss en illusjon om
noe enhetlig, men innebærer en ytterst mangfoldig realitet:
flere hundre dialekter som knapt nok har ett eneste felles
kjennetegn. - Hva det vil si å 'basere' en sprognormering på
"folkemålet" . . .
( avsløres her -> )