Lena Risvik Paulsen
Forlatte steder
livet i et landskap uten mennesker
av Cal Flyn (forfatter) og Miriam C. Lane (oversetter).
Press 2023 Innbundet
Kjøp boken hos
Lena Risvik Paulsens eksemplar av Forlatte steder - livet i et landskap uten mennesker
Lesetilstand
Har lest denneHylle
hummer og kanariLesedato
2023
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Sunday Times: Årets beste unge forfatter 2021
På en for lengst forlatt øy utenfor den nordligste spissen av Skottland lever noen av de siste ville kyrne i verden. Et frodig og variert dyreliv har gjenoppstått i de bestrålte områdene rundt Tsjernobyl. I den smale demilitariserte sonen på den koreanske halvøya lever det tusenvis av arter som er utryddet eller truet overalt ellers på jorda.
Den anerkjente journalisten og forfatteren Cal Flyn besøker jordas mest øde og uhyggelige steder, som på grunn av krig, naturkatastrofer, forurensning eller økonomisk forfall har blitt forlatt av mennesker. Hver gang finner hun en «øy» med et myldrende nytt liv: naturen har rykket inn for å fylle tomrommet raskere og grundigere enn selv de mest håpefulle anslagene til forskerne. Rik på detaljerte skildringer av natur og økosystemer i ulike tilstander, er Forlatte steder en poetisk og trollbindende reiseskildring som gir oss troen på naturens egenartede evne til å rehabilitere seg gjennom økologiske prosesser, selv etter grove inngrep fra menneskene.
Bokdetaljer
Forlag Press
Utgivelsesår 2023
Format Innbundet
ISBN13 9788232805211
EAN 9788232805211
Språk Bokmål
Sider 300
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
5 2 1 1 0 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
siljehusmor siterer Forlatte steder av Cal Flyn (side 92)
18:28, 30. oktober 2023 Ingen har det som favoritt.
Alt jeg ser, er en mark med tette gresstuer som stikker opp gjennom et tynt snølag. Ubeitet, uslått. Furuskudd står og stritter opp gjennom i utkanten av lysningen bak et slør av bjørk med tynne, rødbrune og vinrøde lemmer over sølvskimrende torsoer. En tynn, hvit dis henge eterisk en knapp halvmeter over bakken og venter på at noe skal forstyrre den. Det har begynt å snø. Tunge flak faller som i sakte film på håret mitt.
Jeg lukker øynene, kjenner kalde fingre røre ved ansiktet mitt, og ser for meg strålingen som skyller over meg, som bader meg i en strøm jeg bare har et abstrakt begrep om. Som eksisterer om en tror på den. Jeg tror det kan være én ting å forstå konseptet under en forelesning. Noe helt annet er det å oppleve sin egen kropp prisgitt den. Det krever en bestemt mystisk tankegang, ikke ukjent for meg, Jeg gir meg over til den, til dens overlegne kraft. Jeg kjenner hvordan mine egne grenser viskes ut, blir uklare. Gammastrålene går gjennom meg, på vei til et annet sted.
siljehusmor siterer Forlatte steder av Cal Flyn (side 138)
18:49, 30. oktober 2023* Ingen har det som favoritt.
Dette er den virkelige arven etter disse for lengst nedlagte fabrikkene, drevet av menn som for lengst er døde. I tiårenes løp har miljøgiftene lagt seg lag på lag som slam, og båndene av sedimentære gifter markerer tiden som går og utviklingen i menneskenes industri. Selv om alle mennesker skulle dl i morgen, ville dette vedvare til langt inn i fremtiden. Som en markør for våre dumheter.
De er tålmodige. De venter på oppmudring, forstyrrelser, oppløsning. Dersom de blir vekket fra dvalen, vil terrorveldet fortsette. Derav myndighetenes dilemma: Å heve vrakene av spøkelsesskipene, av industriskjelettene som hjemsøker vannveiene i New Jersey og New York – og alle som dem – og risikere å åpne Pandoras eske. Skrape opp avleiringene og brenne det? Eller la det ligge?
Turid Kjendlie siterer Forlatte steder av Cal Flyn (side 133)
10:39, 19. februar 2024 Ingen har det som favoritt.
Foran meg, bare noen meter fra vannkanten, rager vrakene av minst hundre skip opp av det omskiftelige vannet. Vrakene er rustrøde, spøkelsesaktige og framstår som en åpenbaring i den rosenfargede morgenrøden, som oppsamlede kadavre dukker de opp fra dypet, herjet, lik gjenferd av fortidens industri.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
