Jonathan får telefon om at faren hans er død. Det er rett før jul. Faren, Jakob Meyer, forsvant ut av Jonathans liv som ung, og alt han vet er at han var alkoholisert, og at Jakobs far var jøde, og rømte til Sverige under krigen. Jonathan vil vite mer, men moren er stum som en østers.

Louise og Henrik pusser opp kjøkkenet. Under rivingen, finner Henrik en skjult luke i gulvet. I en gammel kakeboks finner han bilder og kjærlighetsbrev fra en tysk soldat til en norsk jente, Åshild. Soldaten har hatt grensevakt, og det han gjorde der, merket både han og en jødisk mann for livet.

Tessa er mor til to, og er uforberedt på det som møter henne i postkassen. Et manuskript fra en selvbiografi, der Tessas mørkeste hemmelighet offentliggjøres. I tillegg fortelles det om en ukjent jødisk student.

De tre historiene henger sammen, og en 70 år gammel historie ser dagens lys, selv om hovedpersonen forlengst er død.

Utrolig fengende og interessant. God skrevet, og man bare må lese videre for å komme til bunns i mysteriet. Derfor ble jeg ørlite skuffet da ringen ikke ble så sluttet som jeg hadde håpet/trodd.

Jeg har bare kommet til kapittel to, og allerede nå spør jeg "Hvor har du vært hen i hele mitt liv, Mattis Øybø?" Han ser på rasjonalitet og følelser, som jo må skje gjennom å beskrive familien, historien og forventningene til fremtiden, som Jonathan ser for seg i korte glimt. Hvis fortsettelsen er like god, blir denne boka årets beste for meg, og da har jeg fortsatt Dag Solstad sin artikkelsamling til gode.

Romanen Den siste overlevende er død av Mattis Øybø er den andre romanen jeg leser av de seks nominerte til P2 lytternes romanpris 2021.

Etter å ha lest romanen til Mattis Øybø som jeg synes var en god bok, er jeg særdeles spent på juryens diskusjoner av romanen.

Den siste overlevende er død er fordelt på fem forskjellige historier (kapitler) der vi møter mennesker i nåtid. Menneskene som vi møter har kun en ting felles, de bor i Oslo og på ulike måter er de, eller blir berørt, av deler av livshistorien til Isak Meyer.

I det første kapitlet får vi et innblikk i livet til Jonathan – kapitlet starter slik:

«Han fikk beskjeden i begynnelsen av desember. Da hadde Jakob Meyer vært død i en uke allerede. Legen beklaget, og forklarte at de hadde hatt noen tekniske utfordringer. Av en eller annen grunn var henvendelsen til de nærmeste pårørende sendt feil, noe som var blitt oppdaget først torsdag. Det handlet om overgangen til et nytt datasystem. I tillegg hadde mange i administrasjonen på sykehuset tatt seg fri fredagen, grunnet et stort idrettsarrangement i Århus idrettspark. De skulle nå se nærmere på rutinene.
— Men hva døde han av?
— Å, unnskyld, sa legen, mens det spraket i telefonen. – Det var leveren. Den klarte ikke mer.»

Det er sønnen til Jacob Meyer, Jonathan, som får dødsbudskapet. En far han ikke har hatt kontakt med. Når han forteller moren om at faren er død sier hun at Jacob Meyer døde som han levde, og at Jonathan ikke skal være sentimental, stefaren er Jonathans far. For Jonathan har Isak Meyer frem til dette vært fylliken. Det er også det han blir kalt når Jonathan forteller broren Simon om dødsfallet; en jævla fyllik kaller Simon faren sin.

«Asken ble sendt rekommandert. To uker senere sto han med pakken i hendene foran postskranken i andre etasje av kjøpesenteret, like ved den store dagligvarehandelen. Over høyttalerne ble det spilt julesanger mens folk hastet frem og tilbake med fulle handleposer. Han satte seg på en benk utenfor bokhandelen og la esken i fanget. Tjue centimeter lang og syv centi meter høy minnet den mest om byggesettene han hadde fått som barn, de avlange Airfix-eskene med bildet av britiske og tyske jagerfly, som han med stor nennsomhet hadde satt sammen og hengt opp i taket på soverommet, med en tynn tråd fra Einars syskrin.
— Er den til meg?
Foran ham sto Eva, og det tok et øyeblikk før han kom på at det jo var her de skulle møtes. De hadde begge tatt ettermiddagen fri for å handle julegaver. Han la pakken under armen, reiste seg og omfavnet henne. — Hvordan er formen din? sa han.
— Jeg kastet opp før morgenmøtet, men ingen merket noe, tror jeg.
Han lo kort, og hun slo ham lekende i skulderen.
— Bare en uke igjen nå, så kan vi fortelle det, sa hun.
— En julegave, rett og slett, sa han. — Ja, en julegave til oss alle.»

I løpet av julen forsøker Jonathan å finne ut mer om hvem faren Jacob Meyer var. Fra fragmenter av det moren har fortalt tidligere, og i samtaler med henne og broren Simon, kommer navnet til Isak Meyer opp, farfaren som måtte flykte til Sverige under 2. verdenskrig fordi han var jøde.

Isak Meyer er bindeleddet til de fire andre historiene i romanen. Romanen som forsøker å fortelle hvordan historien, i dette tilfellet deler av livet til et menneske, påvirker livet til ulike mennesker.

Historien rundt disse menneskene kunne, slik jeg ser det, like gjerne vært grunnlag for en roman hver for seg så interessant var de og så mange tema er handlingen innom, og boken er derfor mer en novellesamling for meg. For meg er historien Den jødiske studenten den beste. Knallgod der tema er virkelighetslitteraturen.

omtalen er kopiert fra dette blogginnlegget

En fin liten bok som tematisere hvordan hendelser i fortiden kan påvirke nåtidige relasjoner. Jeg liker spesielt hvordan en uvørent kan romantisere fortiden og ubevisst lage narrativer som ikke stemmer med enkeltmenneskenes opplevelser og handlinger. ...litt kryptisk beskrivelse der. Jeg anbefaler å lese den i hvert fall. Kunne godt tenkt meg at den var lengre og mer sammenhengende, som en roman.