"Hva er det som er galt?" Hun trekker dyna bedre rundt seg og passer på at jeg også får nok dyne over den klamme kroppen min.
"Ingenting," sier jeg. "Ikke tenk på det."
"Ingenting som i ingenting funker, i hele livet? Ingenting som i alt føles tomt og meningsløst? Ingenting som i du veit ikke hva som er galt? Hva da ingenting, ingenting kan være så mye"

Hver eneste dag slutter mennesker å puste, de sovner og våkner aldri igjen, noen er midt i en samtale og slutter å snakke, noen tar mobilen som ringer i bilen uten handsfree og ser ikke lastebilen midt imot, noen går tur første nyttårsdag og får en skarp og tung istapp i hodet, eller faller i vannet fra brygga midt på vinteren og kommer seg ikke opp igjen. Noen får beskjed om at hjertet deres, leveren, nyrene, lungene ikke lenger klarer å holde kroppen i gang. Du er her, og så er du ikke her lenger.

Jeg har prøvd å rette ryggen i det siste, i offentlige transportmidler som t-banen, bussen, jeg har stått med løftet hode og trukket skulderbladene sammen mot midten, som jeg har lært, i grønnsaksavdelingen på Kiwi, i undertøysavdelingen på Lindex. Jeg har prøvd å "ta plass i verden" foran togtabellene på Oslo S. Jeg så en sky som lignet en ryggrad, den hang over Torshov. Jeg lurte på om den var min, i og med at jeg mangler en.

"...for det finnes to typer folk, de som banker på lukka dører fordi de så gjerne vil inn og fordi de synes at de fortjener en plass der inne. Og så finnes det de som bare står der. Utenfor. Og ikke gjør noen ting. Og bare ser på den lukka døra, fordi den tross alt er lukka."

Hvordan kan jeg se hva jeg selv gjorde og ikke bare hva du gjorde? Hvordan kan jeg finne betydningen av det jeg sa, hvem som hadde rett, når jeg sa det jeg syntes var rett? Vi vet ikke engang hvordan vår egen galakse, Melkeveien, ser ut. Vi vet hverken hvordan spiralarmene ligger eller hvor mange av dem det faktisk er, det meste er skjult av vår egen posisjon, det faktum at vi er midt inne i den. Som at vi ikke kan se vår egen rygg, vårt eget bakhode eller vår egen oppførsel.

Kjærlighetens lykke er et stjerneskudd, kjærlighetens smerte er mørket som følger den.

Man bør ikke skryte av at man er verken barn eller forelder. Enhver idiot kan bli født, enhver idiot er faktisk født. Dessuten kan enhver idiot bli forelder. For menn kreves ikke mer enn ereksjon, for kvinner holder det at de er til stede. Når folk sier at det de er mest stolt over i sitt liv er å ha blitt foreldre viser det et gledelig lavt ambisjonsnivå. Å sette barn til verden innebærer et stort ansvar, men først og fremst er det et sterkt indisium på at du har hatt sex.

Som et tankeeksperiment forsøker jeg alltid å bytte om på kjønnet. Dersom omkring 90 millioner smågutter fikk penisen amputert, ville verden i dag da ha grepet inn for å hindre det? Vær sikker.

Iblant kan det også være en interessant test å erstatte kjønn med rase. La oss forestille oss et land, en nær alliert og handelspartner av den vestlige verden, som har 50 prosent svart og 50 prosent hvit befolkning. De hvite har all makt over de svarte. De kan slå dem hvis de er ulydige. De fratar dem retten til å forlate huset uten tillatelse, til å kunne gå uantastet uten å bære den offisielle segregasjonsdrakten, til å få en god stilling i administrasjonen, eller til å i det hele tatt å få lov til å arbeide uten tillatelse fra de hvite som de styres av. Ville det ha vakt rabalder i våre land i dag? Ville vi ha vedtatt handelssanksjoner og utsatt dette landet for internasjonal skam? Vær sikker. Men likevel blir land som Saudi-Arabia, som unnlater å gi disse grunnleggende rettighetene til halvparten av sin befolkning, ikke utsatt for noe av dette.

Han lærte å passe seg for den svakheten det var å ha sympati for eller medfølelse med andre som var svakere enn en selv, og oppdaget for eksempel hvordan man skulle bære seg at for aldri å kjenne den smerten man påførte andre. Han hadde ikke bruk for minner. Dessuten hadde han ikke noen.

Kan du ikke slutte å knipe øynene sammen hele tiden, Jon, du ser ut som en mus. Hun tenker på et smalt, ensfarget, beige skjørt hun en gang så en dame som hadde på et seminar.

Vi nordboere har supplert romernes alfabet med Ø og Å. Allerede de gamle romerne hadde bokstaven Æ, ellers hadde de måttet kalle Julius Cæsar noe annet. For oss er både Æ, Ø og Å helt nødvendige bokstaver. Særlig viktige er de for mennesker som liker å tenke seg om før de svarer.

Jesus blir født, men ingen på våre breddegrader gjør noe vesen av det.

Å leve har sin tid, å være død har sin, tenkte han mens han gned søvnen ut av øynene.