Bokomtale

Denne studien viser at vanskelighetene med James' stil avslører det som den sentrale strategien i kunsten hans, og gir språket i seg selv en intens tematisk rolle i romanene hans. Lenge før poststrukturalismen hadde fokusert på ustabiliteten og leken som ligger i ord, hadde James sluttet seg til språket i sitt eget spill, og i sin stil oppfunnet et system av relasjoner for å orkestrere og inneholde dets beredskap.

Romanene hans mimer hans egen kamp med uttrykk, karakterene hans er hans dobler i deres forsøk på å forhandle plott i forbindelse med beslutninger om utplassering og referanse av ord. Ved å gjøre språket sitt til poenget og moralen i alt, må James også møte feilen i denne strategien.

Romanene hans er dypt desentrert av dette forsøket på inneslutning, denne dødsdømte søken etter sannhet og inkludering. Ved å bruke moderne teori dekker denne analysen av James 'stil mye som har forblitt uutforsket i mønstrene, syntaksen og kunstneriske formålene til hans litterære språk. Inkludert er en liste over forkortelser og en liste over verkene sitert av forfatteren.