Don Quijote

Du ridder fra La Manchas jord
med Sancho Panza i ditt spor,
hvor går din vei i dag?
Hvem skal du vel i dag befri
fra tidens mørke hekseri?
Hvor skal du slå et slag
med sverd og skjold
med verdens troll
og løse oss av dragens vold?
Du rider ennu seierstrygg
på Rosinantes rygg.

Regn i april

Ennu engang vil jeg gå gjennom forårets park,
når regnet forløsende favner den elskede mark
og øser sin våte april over stammenes bark.

Ennu engang vil jeg møte de herjede trær
og ane et sus av oson i det fuktige vær:
"Vi er det evige liv! Det er vi som er ...

Intet skal mere forøde vår groende fred.
Hugg våre grener og slå våre stammer ned!
Som frø skal vi modne i mulden et annet sted.

Bjergenes gneis kan du sprenge. Et fjell blir til røk.
En foss kan du temme og kvele til ro, - men forsøk
å stanse det levendes flod i en knopp, i en løk!

Å, kunde ditt vesen stå som den ranke pil
og spre sine kimer for vindenes vandrende mil,
vilde din ungdom få eie den store april ..."

Ennu engang vil jeg rope mot jorden: fød
atter det hellige liv av ditt rykende skjød.
Syng meg din veldige samle om grøde og død!