Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Forlag Samlerens bokklubb
Format Innbundet
Språk Engelsk
Sider 201
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Den britiske overklassepiken Kitty Garstin gifter seg med biologen Walter Fane "i ren panikk" (dette var i tiden en 25 år gammel kvinne for lengst burde være gift). Hun reiser med han til Kina, en mindre by der britene lever som en overklasse med boy'er, tjenerskap og kulier som bærer dem i bærestoler. Og for Kitty - kjedsomhet. Men ting begynner å skje og å komme ut av hennes kontroll. Den umodne Kitty gjennomgår, som følge av de dramatiske omstendighetene, en sterk utvikling.
Dette er min tredje Somerset Maugham og en liten nedtur i forhold til de to andre (Skillingen og drømmen og Catalina). Til tross for at den hverken mangler indre eller ytre handling, griper ikke boken meg helt. Litt for mye melodrama, litt for svulstig språk? Overlater forfatteren for lite til leserens fantasi? Når det er sagt - boken er underholdende, til tider spennende, lettlest og absolutt lesverdig! En sterk 4-er på terningen.
Etter ca. 30 sider tar handlingen en spesiell vendnig, og det går opp for meg at jeg faktisk har lest Det farvede slør før! Og jeg husker ingenting, bortsett fra dette spesielle som jeg ikke kan ha gjettet meg til. Boken kan altså ikke ha gjort noe dypt inntrykk... selv om det er mange år siden. Den regnes heller ikke blant hans beste, som skal være Skillingen og drømmen, som jeg ikke nøler med å anbefale, I livets lenker, Cakes and ale, Knivseggen og hans samlete noveller.
Maugham var en populær og mye lest forfatter, men nådde aldri helt opp i det gode litterære selskap. Han har selv omtalt seg som "en av verdens fremste annenrangs forfattere" - en forfatter jeg absolutt vil utforske mer.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDe vet vel, kjære barn, at man hverken kan finne fred i arbeid eller fornøyelser, ute blant folk eller i et kloster, men bare i sin sjel?