Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Kjærligheten gir ikke annet enn seg selv og tar ikke fra andre enn seg selv. Kjærligheten eier ingenting og kan ikke eies; For kjærligheten er nok i seg selv. Fra Profeten Dette er praktverket med tekster fra Profeten og fortsettelsen, Profetens have, samt flere utvalgte skrifter fra verkene hans, Den vanvittige, Forløperen, Sand og skum og Vandreren. I et poetisk språk forteller forfatteren om livets mangfoldighet og ulikheter, og om hvordan vi kan leve for å være fullverdige, moralske mennesker. Tekstene er illustrert med vakre og dekorative motiver og fotos av karakteristisk osmansk kunst. Kahlil Gibran (1883–1931) var poet, filosof og kunstner. Han vokste opp i Libanon, et land som har frembrakt mange profeter. Men Gibrans berømmelse og innflytelse har spredd seg langt ut over Midtøsten. Verkene hans er oversatt til alle verdensspråkene. De siste 20 årene av sitt liv tilbrakte han i USA, der han begynte å skrive på engelsk. Bøkene er blitt enormt populære fordi de samler i seg så mye innsikt, håp, inspirasjon og inderlig medfølelse med det menneskelige sinn.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2008
Format Innbundet
ISBN13 9788204143501
EAN 9788204143501
Språk Bokmål
Sider 272
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Gi deres hjerter, men ikke til den andres eie.
For bare Livets hånd kan romme deres hjerter.
Og stå sammen, men ikke for nær hverandre:
For templets søyler står atskilt,
Og eiketreet og sypressen vokser ikke i skyggen av den andre.
Din smerte er når skallet som lukker seg rundt din forståelse, blir knust.
Elsk hverandre, men gjør ikke kjærligheten til en lenke:
La den være et bevegelig hav mellom deres sjelers kyster.
For livets pust finnes i sollyset og livets hånd i vinden.
Og er det frykt dere vil fordrive, så har den frykten sete
i deres hjerte og ikke i hånden på ham som er fryktet.
Du ber i din fortvilelse og i din nød;
Hvis du bare også ville be i din gledes fullkommenhet og i dine dager med overflod.
Slik fruktens kjerne må briste så dens hjerte kan stå i solen, slik må du kjenne smerte.
For det som er grenseløst i dere, har tilhold i himmelens bolig, der døren er morgentåken, og vinduene nattens sanger og stillhet.
Jeg kan ikke lære deg hvordan du skal be med ord.
Gud lytter ikke til dine ord unntatt når Han selv fremsier dem gjennom dine lepper.
Og jeg kan ikke lære deg havenes og skogenes og fjellenes bønn.
Men du som er født blandt fjellene og skogene og havene, kan finne deres bønn i ditt hjerte,
Og hvis du bare lytter i nattens stillhet, skal du høre dem si i taushet:
«Vår Gud, du som er vårt bevingede selv, det er din vilje i oss vi vil.
Det er ditt ønske i oss som ønsker.
Det er din trang i oss som vil vende våre netter, som er dine, til dager, som også er dine.
Vi kan ikke be deg om annet, for du kjenner våre behov før de ble født i oss:
Du er det vi trenger; og ved å gi oss mer av deg selv
gir du oss alt.»