Julie Stenseth
Om diktekunsten
av Aristoteles (forfatter) og Sam. Ledsaak (oversetter).
Cappelen Damm akademisk 2004 Heftet
Kjøp boken hos
Julie Stenseths eksemplar av Om diktekunsten
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Ingen hylle
Lesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
I Om diktekunsten formulerer Aristoteles teorien om dramaets tre enheter: tidens, stedets og handlingens enhet. Her introduseres også sentrale aristoteliske begreper som mimesis, katharsis, hamartia og anagnorisis. Teksten er den første systematiske fremstillingen av poetikken, dvs. diktekunstens teori. Boka er oversatt og innledet av Sam. Ledsaak, og Jostein Børtnes har skrevet essayet Om å lese poetikken. Nr. 52 i Cappelens upopulære skrifter.
Bokdetaljer
Forlag Cappelen Damm akademisk
Utgivelsesår 2004
Format Heftet
ISBN13 9788202246198
EAN 9788202246198
Serie Cappelens upopulære skrifter (52)
Språk Bokmål
Sider 110
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
2 4 2 1 0 0
Katharsis
ArmalSitater fra dette verket
Det er jo sannsynlig at der også hender meget som er usannsynlig.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Om diktekunsten av Aristoteles (side 47)
17:42, 2. desember 2010 1 har det som favoritt.
Det fjerde er konsekvesen, og hvis det menneske som gir stoff til efterligningen er inkonsekvent, og en inkonsekvent karakter er forutsatt, må personen allikevel være konsekvent inkonsekvent.
[ Slettet bruker ] siterer Om diktekunsten av Aristoteles (side 47)
17:37, 2. desember 2010 1 har det som favoritt.
Edel karakter finner man hos alle slags mennesker, for også en kvinne kan være edel og en slave, selvom det vel må sies at kvinnen i almindelighet er laveresående og slaven undermåls.
[ Slettet bruker ] siterer Om diktekunsten av Aristoteles (side 47)
17:40, 2. desember 2010 1 har det som favoritt.
Det andre er passende, for mandighet er et karaktertrekk, men det passer ikke for en kvinne å være mannhaftig eller dreven i talekunsten.
[ Slettet bruker ] siterer Om diktekunsten av Aristoteles (side 53)
18:34, 2. desember 2010 1 har det som favoritt. Kommentarer: 1
Det er nødvendig å huske hva vi ofte har sagt: ikke å gjøre en tragedie episk; "episk" vil si: med mange fabler, eksempelvis om noen ville dramatisere hele "Iliaden". I eposet får nemlig delene riktig størrelse gjennom diktverkets lengde, men i dramaet ville resultatet av en slik fremgangsmåte bli meget froskjellig fra forventningen. Bevis for dette er at de store diktere som dramatiserte hele historien om Troias ødeleggelse og altså ikke - som Euripedes - deler av den (eller Niobesagnet og ikke som Aichylos), - at de enten falt igjennom eller stod seg dårlig i konkurransene.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Vestens litterære kanon av Harold Bloom - Første del: "The Theocratic Age" (fra Gilgamesj til Beowulf)
av Eirik Røkkum . 72 bøker. Kommentarer: 14
Dette er første del av Harold Blooms mye omdiskuterte utvalg av vår litterære arv. Til inspirasjon eller frustrasjon? Den rommer i det minste mange gode og matnyttige titler-! Hvor mange har du lest?
Om "The Theocratic Age" (2000 f.kr. -1321 e.kr.) skriver Bloom:
- - - Since the literary canon is at issue here, I include only those religious, philosophical, historical, and scientific writings that are themselves of great aesthetic interest. I would think that, of all the books that are in this first list, once the reader is conversant with the Bible, Homer, Plato, the Athenian dramatists, and Virgil, the crucial work is the Koran.
Link til boken her på Bokelskere.no.
Jeg kommer til å legge ut de gjenværende delene av kanonen i løpet av julen.
I Lidenskapens vinger fra 1987, regissert av Wim Wenders, er det en englemetafor. Denne engelen har hentet sitt stoff fra Paul Klees Angelus Novus som Walter Benjamin bruker i sin ninth thesis of history (The Concept of History). Wim Wenders sa at han hovedsaklig hentet inspirasjon derfra, og hos poeten Rainer Maria Rilke, 'Critiqueren'/filosofen Walter Benjamin og fra sine turer i Berlin. Han fant også noe i ei låt av The Cure som jeg har glemt å spore opp. Han hørte denne i bilradioen omkring 1985-6 om jeg regner rett, men jeg tror ikke den fungerte som noe mer enn en kickstart.
Walter Benjamin og Hans-Georg Gadamer, som jeg har med her, er ikke simpelt hen tørre filosofer. De regnes som to av 1900tallets største litteraturkritikerne, og de individuelle essays er tilgjengelige også for de som ikke har en særinteresse.
Paul Klee er en av modernismens fremste malere og Rainer Maria Rilke har funnet hjertet til mange, mange lesere særlig de siste åra. Han, kanskje litt etter Hölderlin, Goethe med flere, regnes som en av Tysklands største poeter.
Wim Wenders kårer jeg personlig til Tysklands andre største regissør etter Werner Herzog. Siden jeg skriver dette innlegget tar jeg meg slike friheter.
For å forstå film er det ikke nødvendig å lese noe som helst. Dette har vært et mer faglitterært prosjekt, og det har derfor vært nødvendig å støtte opp påstander.
Først nå som statene blir gjennomsiktige med Wikileaks kan denne bortgjemte filosofien bli gjennomsiktig for folket også. Dette er prosjekt innenfor (filosofisk) estetikk. Nå vet man det.
(mål: 35 eller mer)
Skrifter i samlinga av Platon og Aristoteles
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
- 5.