Josephine
Mine fem år som far
roman
av Bjarte Breiteig (forfatter).
Aschehoug 2014 E-bok
Kjøp boken hos
Josephines eksemplar av Mine fem år som far - roman
Lesetilstand
Har lest denneHylle
RomanerLesedato
2016
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Når en av Norges fremste novellister debuterer som romanforfatter, er det grunn til å skru opp forventningene. Og Bjarte Breiteig innfrir når han tegner et portrett av en mann full av kjærlighet, men også mørke, og viser fram den norske farsrollen slik vi aldri har sett den før. Martin ligner en hvilken som helst far. Han har to sønner i barnehagealder og er gift med den ambisiøse Gina. Han er deltagende, følsom og tenksom, og gjør mer enn sine påkrevde plikter hjemme. På fritida tar han seg også av sin nedbrutte ungdomskjæreste og hennes datter Selma. En ettermiddag kommer politiet hjem til ham. Selma kan ha vært utsatt for et overgrep. Martin er mistenkt. Gradvis avdekkes et liv helt annerledes enn hva overflaten viser. Med ømhet og innsikt undersøker romanen skremmende avgrunner i det tilsynelatende trygge.
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2014
Format E-bok
ISBN13 9788203358159
EAN 9788203358159
Språk Bokmål
Sider 302
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
2 27 11 4 0 0Bokomtaler
Dette er en spennende, velskrevet og spesiell roman, vel verdt å få med seg.
Romanen handler om Martin, en god far, som blir mistenkt for seksuelle overgrep. Han er gift med Gina, en aktiv og ambisiøs kvinne som er mer opptatt av jobben enn familien. Gina er /var venninne av Lillian, Martins gammelkjæreste. Vi får innblikk i Martins forhold til begge kvinnene, livet før og nå, og Martins liv som far. Martin er en svært omsorgsfull og tilstedeværende far, en svært følsom person og far, og en mann som liker å ha huset i orden. Han begynner også å skrive, etter å ha blitt inspirert av Lillians nye mann; forfatteren Sølve Strøm. Martin viser også stor omsorg for Lillian når hennes nye forhold ryker.
Starten av boka er veldig spennende, som en thriller. Sidene føk avgårde. Det er også veldig interessant og fornøyelig å lese kapitlene om Martin og Sølve, og Martin som blir bedt om å lese Sølves siste manus. Martin synes det er noe stort jåleri, ja et utilgjengelig makkverk, men greier ikke å si det til Sølve. Det er så vanskelig å si det man egentlig mener, man vil jo ikke såre.
Det er også interessant å lese hvordan Martin og Gina fungerer som foreldre og ektepar, rollemønsteret og hvordan hverdagene deres er. Noen ganger lurer jeg på om det er litt ironisk fremstillt, for jeg tar meg i å humre og le over flere ting.
Men mest av alt er den en krypende ekkel historie, og både sår og vond. Tankevekkende. Jeg får jo medfølelse med Martin, selv om han til tider, særlig på slutten fremstår som i overkant selvmedlidende. Imidlertid trekkes det opp noen tankevekkere der om tilleggsbelastningene barn som blir utsatt for overgrep får å slite med. Er det slik, eller er det en del av overgriperens overlevelsestrategi for å frita seg noe skyld å tenke slik? Les og bedøm selv.
Martin fremstår som en vanlig pappa, men boken starter med at politiet oppsøker han fordi en fireårig venn av familien har blitt utsatt for overgrep. Gjennom hopp mellom ulike hendelser i nåtid og fortid får vi vite Martins historie. Jeg får et bilde av hvem han er, og ender opp med å lete etter forklaringer på hvorfor ting ble som de ble. Denne boka tok meg. Etter at jeg begynte å lese i den klarte jeg knapt å legge den fra meg, og til tross for hektiske dager var den utlest på under 48 timer. En svært velskrevet, godt formulert og lettlest bok om et alvorlig tema som egentlig bare nevner overgrepet med noen få setninger, og tilsynelatende handler mest om alt det andre. Likevel ligger det mange historier, forklaringer og spørsmål bak alt dette "andre". De små observasjonene og detaljene gjør historien og personene i den levende og troverdige. Etter å ha lest siste avsnitt lurer jeg på om ikke det ligger en skjult historie bak omslagsbildet også.
Les hele omtalen i bokbloggen min.
Forferdelig tema, tiltaksløs person som ender med å gjøre noe så forferdelig. Nei, ekkel og trist bok. Men godt språk.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Julie Eilén siterer Mine fem år som far av Bjarte Breiteig (side 78)
16:23, 19. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Den unge kvinnen satt hjemme i huset hun hadde leid. Hun skrev i dagboka om mørket som hver kveld la seg enda mer knugende mot vinduene. Dagene skrumper inn, skrev hun. Snart finnes bare natta.
Julie Eilén siterer Mine fem år som far av Bjarte Breiteig (side 85)
16:23, 19. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Jeg tegner litt, sa hun. - Jeg tar noen bilder. Hva betyr det? Det betyr ingenting. Hvorfor skal alt bli til noe? Hvorfor må alle drive med noe? Det hender også at jeg traller litt for meg selv eller setter noen smuler ut til fuglene. Er ikke det like viktig?
Julie Eilén siterer Mine fem år som far av Bjarte Breiteig (side 113)
16:23, 19. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Jeg la begge armene rundt henne og avbrøt ikke kysset, men var i dette kysset med hele meg, og hun var i det med hele seg, og alt vi kom til å lengte etter var i det kysset.
Julie Eilén siterer Mine fem år som far av Bjarte Breiteig (side 272)
16:25, 19. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Og jeg tenker at hvis noen har tatt denne guttens smil, så er det ikke meg, for jeg har gjort ham så mye mer godt enn vondt; og det han er blitt fratatt, er noe langt viktigere enn smilet, for det er nettopp det han aldri i verden skulle ha blitt fratatt: sin egen far - en far som bare ville ham godt og fortsatt vil det.
Julie Eilén siterer Mine fem år som far av Bjarte Breiteig (side 268)
16:24, 19. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Jeg går videre inn i den mørke stua og setter meg i sofaen, uten å ta av meg verken jakke eller sko, og jeg tenker: Jeg er førtifem år. Og jeg tenker: Er jeg over halvveis? Og jeg prøver å la tida gå. Jeg prøver å la tida gå.
Julie Eilén siterer Mine fem år som far av Bjarte Breiteig (side 135)
16:24, 19. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Jeg hadde visst at jeg skulle straffes - bare ikke når, eller hvordan. Jeg ville straffes. Jeg hadde mange netter ligget søvnløs og syk og bare lengtet etter at det hele skulle komme opp, bli avslørt. Jeg hadde lenge tenkt at det skulle bli en lettelse. Så hvorfor var jeg så redd nå? Hvorfor sto jeg her som en feiging, på mitt eget nye kjøkken, og klamret meg til en kaffekopp, som om det skulle være redning i den?
Julie Eilén siterer Mine fem år som far av Bjarte Breiteig (side 191)
16:24, 19. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Jeg kjente, mens jeg gikk, et dragsug mot noe mørkt i meg selv. I denne timen kan jeg gjøre hva som helst. Tanken fylte meg med en rasende lykke, og jeg satte opp farten og så den mørkhårede stavre seg ned trappene mot en fotgjengertunnel, klønete med krykkene. Jeg visste med det samme at det var her jeg skulle ta ham.
Julie Eilén siterer Mine fem år som far av Bjarte Breiteig (side 240)
16:24, 19. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Jeg gråt. Jeg leste mine egne tekster med øynene fulle av tårer. Jeg leste dem sakte, fra begynnelse til slutt, og det var helt uten sammenligning den største leseropplevelsen jeg hadde hatt.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
(mål: 35 eller mer)
Kulturfondbøker - Norsk skjønnlitteratur 2014
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
