Vi har gull, og vi har gråstein. Dette er gråstein. Jeg leser alltid ut bøker jeg har begynt på, og det betyr selvsagt at jeg av og til må lide meg igjennom svært dårlig litteratur, men likevel sjelden så dårlig som dette. Det er helt utrolig at et slikt smøreri først er blitt antatt, så påkostet, utgitt, distribuert og til og med oversatt. Bortsett fra en kanskje noe høyere språklig standard er dette på nivå med en gjennomsnittlig skolestil skrevet av en ambisiøs åttendeklassing, med så-skjedde-det-og-så-skjedde-det-handling, ispedd masse overforenklet og umoden psykologi, der hovedpersonen leiker frøken detektiv og løser mysteriet helt på egenhånd. Synd at boka er omtrent femti ganger så lang som skolestilen.

En datter blir vitne til at faren hennes blir arrestert, og hun er fast bestemt på å renvaske hans navn.

I 2021 leste jeg Elskede barn av samme forfatter, og den likte jeg overraskende godt. Den var forfriskende og svært i engasjerende, alt annet enn det Perfect Day var. Perfect Day ble utgitt på norsk i år og er om Ann som er fortvilet over livssituasjonen. Hun var selv vitne til at faren ble arrestert og stemplet som Sløyfemorderen. Han skal ha drept fjorten jentebarn i løpet av fjorten år. Noe som er umulig for Ann å forstå, derfor er hun desperat etter å renvaske hans navn. For hun kan jo ikke være datteren til en drapsmann?

Surrealistisk situasjon
Perfect Day er kanskje en spesiell tittel, men tittelen er inspirert av låta Perfect Day av Lou Reed, som har stor betydning for Ann. Mens hun føles seg alene om at hennes far er uskyldig, og mens hun prøver å bevise hans uskyld, prøver hun å få ham til å snakke, og samtidig prøve å finne seg selv i det hele. For som nevnt, hun kan ikke være datteren til en drapsmann. Det kan ikke stemme, for det er ikke sånn hun kjenner ham.

Å lese Elskede barn og Perfect Day var nesten som å lese av to forskjellie forfattere. Språket i Elskede barn var mye bedre og karakterene var spennende å lese om, og det var karakterer jeg brydde meg om. I Perfect Day ble alt nesten barnslig, både skrivestil, karakterene og måten handlingen ble satt opp på. Det ble også veldig mange gjentakelser og veldig liten utvikling. Mye av det Ann tenker og gjør i handlingen, er ikke relevant til selve handlingen. Det ble derfor mange sidespor. Savnet også å bli bedre kjent med faren hennes før han ble arrestert. Det er jo en del tilbakeblikk i boka, men de er veldig sporadiske. For ville finne ut mer hvordan han var på hjemmebane, på jobb og diverse. Få et "bedre" bilde av ham. For det meste av boka er om Anns store tanker om ham og hennes tro på hans uskyldighet. Man får ikke så mye av det motsatte. Mistenksomheter og forandringer i karakteren hans.

Ikke min siste bok av henne
Dette ble dessverre en real nedtur. Det kommer ikke til å bli min siste bok av henne siden jeg likte Elskede barn så godt, så jeg er villig til å gi henne enda en sjanse. Synd at denne ble svært naiv, rotete, og en smule barnslig. En stor kontrast til den forrige boka jeg leste av henne.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Forhåndseksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)

BOKOMTALE: Perfect Day av Romy Hausmann. Forhåndseksemplar fra Cappelen Damm

Ann lever et fint liv sammen med faren etter at moren døde. En kveld de sitter og venter på pizzabudet, farer døra opp, og inn stormer politiet som arresterer faren. Han er mistenkt for å stå bak drapet på en rekke unge jenter. Ann vet at det ikke stemmer, og innleder en privat etterforskning for å bevise hans uskyld. Det fører henne inn i noen farlige situasjoner.

Fin psykologisk thriller, som lurte meg. Hvis det er greit å bruke det engelske ordet "pageturner", så synes jeg at denne boka fortjener det. Den får likevel et lite trekk i karakteren.

Les hele omtalen min her

Sommer underholdning... Boken starter litt tregt men tar seg opp mot slutten.

Her ligger alle bøkene som jeg har lest i denne perioden.