2021
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Studentene Mischa og Zofia er forelsket og vil gjerne gifte seg. Men året er 1939, og Polen blir okkupert. De to førsøker å rømme, men blir tvunget tilbake til Warszawa, der de begynner å jobbe på et barnehjem drevet av doktor Korczak. Under umenneskelige forhold kjemper doktoren for hvert enkelt barn, og gir håp i mørket for de etter hvert tusenvis av menneskene som lever innenfor gettoens murer. Presset på gettoen øker, barnehjemmet trues, og doktor Korczak har mulighet til å redde seg selv, men nekter å forlate barna. Sammen må de møte den store trusselen. Mischa og Zofia kommer bort fra hverandre, men gir ikke opp håpet om at de en gang skal få se hverandre igjen. Boka er basert på den virkelige historien om Mischa og Zofia, og om legen, forfatteren og pedagogen Janusz Korczak, en glødende forkjemper for barns ukrenkelige verdi.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2021
Format Innbundet
ISBN13 9788203269974
EAN 9788203269974
Genre Historisk litteratur Biografisk litteratur
Omtalt tid 1939-1945
Omtalt person Janusz Korczak
Språk Bokmål
Sider 348
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne boken bergtok meg - stort sett fra første side. Fra å ha visst noe om Doktor Korczak fra før, var det en leseropplevelse og lese hans historie her. Ikke bare er denne historien om den gode doktoren, men det er også historien om Mischa og Zofia - deres enorme kjærlighetshistorie - deres enorme vilje til å leve - å til å gi til verden. Jeg måtte google alle disse menneskene etterpå, og å se bolde av Mischa og Zofia var veldig sterkt. Jeg elsker denne boken - så høy karakter fra meg
Denne boka har jeg brukt litt tid på å komme meg gjennom og det er kanskje derfor jeg gir den en litt middelmådig karakter. Men uansett, en gjennomsnittshistorie.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket«Svaler skriker som fingre mot glass, nester sammen himmelen som svarte sting. Det er veldigt varmt nå. Barna går sakte, sprer seg utover og tynnes til en lang rekke langs Zamenhofa-gaten. Det er lang prosesjon av tusenvis barn som går de drøyt trekilometerne til Umschlagplatz. Det høres ingen stemmer eller rop, bare de myke trinnene av føtter som fortsatt ikke er utvokst,i sandaler, i turnsko, i tresko, barbeint, der barna går vidare utmattet i varmen. Videre og vidare går de mens gettoens hjerte brister.»