Tore Renberg
På sporet av den tapte tid. Bd. 6
veien til Guermantes 2
av Marcel Proust (forfatter).
Gyldendal 1986 Innbundet
Kjøp boken hos
Tore Renbergs eksemplar av På sporet av den tapte tid. Bd. 6 - veien til Guermantes 2
Lesetilstand
Har lest denneHylle
romanerLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Favoritt!
Terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
På sporet av den tapte tid, fører sin forteller fra barndommens verden i første bind gjennom selskaps- og kjærlighetslivets irrganger frem til beslutningen i siste bind om å bryte med verden for å skrive om den.
Omtale fra forlaget
På sporet av den tapte tid, fører sin forteller fra barndommens verden i første bind gjennom selskaps- og kjærlighetslivets irrganger frem til beslutningen i siste bind om å bryte med verden for å skrive om den.
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1986
Format Innbundet
ISBN13 9788205167056
EAN 9788205167056
Serier Proust. På sporet av den tapte tid 1-12 (6) På sporet av den tapte tid
Genre Klassisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 329
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
3 1 0 0 0 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Berty siterer På sporet av den tapte tid. Bd. 6 av Marcel Proust (side 320)
22:51, 13. juli 2012 Ingen har det som favoritt.
Monsiur le marquis burde egentlig vært død; når han fremdeles lever, er det fordi man har gitt ham klyster med kamferolje.
Berty siterer På sporet av den tapte tid. Bd. 6 av Marcel Proust (side 140)
11:42, 7. juli 2012* Ingen har det som favoritt.
Han var kommet sent og hadde ikke fått tid til å forhøre seg om de andre gjestene, og da jeg kom inn i salongen slik at han fikk se en gjest som ikke tilhørte hertuginnens krets og følgelig måtte ha sluppet inn der på helt spesielle premisser, plasserte han sin monokkel under øyenbrynets buete arkade for at den skulle hjelpe ham ikke så meget til å se meg som til å finne ut hvilken mennesketype jeg tilhørte.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
