2018
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Skrapelodd er den siste delen i Kerstin Ekmans trilogi Vargskinnet, som forteller om sterke kvinneskjebner i den jämtlandske bygda Svartvattnet på 1900-tallet. Her er historien om presten Ingefrid, som kommer tilbake til forfedrenes jord, og om hvordan dette besøket setter hennes eget liv og hennes religiøse tro på nye og avgjørende prøver. I bygda bor også den berømte glasskunstneren Elias Eriksson. Ingefrids og Elias' liv flettes sammen, deres livshistorier nøstes opp - og en avgjørende avsløring kommer nærmere og nærmere. Kerstin Ekman er en utrolig forteller, og hun fører oss inn i et tidløst landskap fylt av spennende menneskeskjebner, historier og myter. For denne boken mottok hun den prestisjefylte Augustprisen 2003.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2004
Format Innbundet
ISBN13 9788203207969
EAN 9788203207969
Serie Vargskinnet (3)
Omtalt tid 1960-1999
Språk Bokmål
Sider 383
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Siste del i Vargskinnet-trilogien. No er ein nær innpå samtida. Hovudpersonen i denne forteljinga er presten Ingefrid Mingus, som er på jakt etter røtene sine ved Svartvattnet. Ho har funne ut at ho er dattera til Myrten, bortadoptert som spedbarn, og no ynskjer ho å grave litt i fortida. Myrten har gått bort for nokre år sidan, den einaste attlevande er adiptivsøstera Kristin. Og så den stendig like mystiske Elias/Elis, då. Det gjeng ikkje betre enn at Ingefrid etter kvart slår seg til i bygda.
Som i dei andre bøkene er det stort sett Kristin som fortel. Ho og Elias har utvikla eit nært vennskap på sine eldre år, og dei passar på einannan. Eit anna forhold som varma var det som utviklar seg mellom Anand, den smått autisitiske indiske adoptivsonen til Ingefrid, og Elias. Dei finn saman i interessa for kunst. Eller interesse og interesse, det er kanskje rettare å kalle det for åpenheit for sanseinntrykk som ikkje alle får med seg. Uansett var det godt skildra.
Noko anna som er godt skildra er livet i ei svensk avsidesliggande bygd i moderne tid. Eller snarare mangel på liv i denne bygda. Ein får nærmast inntrykket av at den einaste som har noko å gjere på er drosjesjåføren, som køyrer dei eldre i skytteltraffikk mellom heimane sine, butikk og lege. Fråflytta, aude og resignert. Men uansett kor små forhold der er, så er der alltids plass til eit lite bygdedyr.
Eg likte nok dei to første binda litt betre enn det tredje, men det er likevel ei god bok som eg vil anbefale å lese. Det vil seie, anbefalinga er snarare å lese heile trilogien. Sjølv las eg denne saman med Lesesirkelen av 2014, det virka som om dei fleste var nøgde med boka.
Andre ble administratorer og nyttige byråkrater. Hun hadde respekt for dem. De gjorde visst rett for seg, menneskelig sett. Men hun undret hvordan de hadde det.
Hvor gammel han var var det ikke mulig å si. Mellom atten og trettifem så alle like gamle ut. De trengte jo ikke trekke tennene ut av seg nå for tiden.
Saknar ein funksjon på bokelskere der ein kan markere når ein anskaffa seg dei enkelte bøkene. Lagar derfor eigne lister fom 2018 for å bøte på dette.