Do not judge a book by its cover.... Men det var det , selvet coveret som gjorde at jeg tok ut denne boken fra hylla på biblioteket. Det var en spesiell opplevelse. Det lyste i mot meg et ansikt som fortalte om levd liv, stahet, følsomhet, .... Jeg så etternavnet Hagerup og tenkte jo da på Inger Hagerup som altså viser seg å være hans farmor. Jeg visste ingenting om han, og nå er jeg snart ferdig med boken som jeg har lest i løpet av gårsdagen og i dag. Jeg har grått, jeg har ledd, jeg har nikket av gjenkjennelse, jeg har lært så mye og og blitt inspirert til videre lesning. Hans liv er spennende lesning. Barndommen med foreldre som var kunstnere, og begavede, men ikke hadde kontroll på sitt alkohol forbruk, og ja.... meget sterk lesning. Hvordan han hadde det da og hvordan det påvirket hans liv både på godt og vondt. Hans møte med kreftsykdommen som nesten tok livet av han er virkelig sterkt beskrevet, og jeg har lagt fra meg boken for å la ting synke inn mange ganger.

Han skriver om livet som lesende menneske, som lidende menneske, om det å leve og overleve. Både som barn og voksen, og som kunstner. Og om hvordan lesningen faktisk kan redde deg. Men at det også kan bli altoppslukende slik at du står i fare for å glemme å leve i hverdagen. Det må vel finnes en balansegang.... Jeg opplever at det er noe av dette han vil formidle....

De store klassikerene presenterer han slik at jeg tenker, dette er jo ikke farlig, det er bare å begynne å lese. Jeg har lest Proust, og det var jo fantastisk.! Da skjønte jeg at det er noe snobbete over det å opphøye litterære verk slik at lesere blir skeptiske . For det er så mye som bare ligger der og venter. Jeg tror jeg har hørt navnet hans i forbindelse med bladet Vagant , men det er det eneste jeg forbinder han med.

Nå har jeg mye å se frem til!!

Han oversetter Donald Duck, og har gjort det i mange år!!! Det var så uventa..... og jeg blir så glad......

Jeg er ikke ferdig men jeg måtte bare skrive nå for jeg var inspirert. Jeg har bare noen sider igjen, og vet jeg har funnet noe verdifullt!!

Alf van der Hagen har valgt en særdeles passende tittel på denne boka. Aldri har jeg forestilt meg at et menneske kan ha en slik lesekapasitet - og attpåtil huske bortimot alt han har lest! Skjønnlitteratur fra "tidenes morgen" og fram til vår tid, filosofi, religion, essays om de forskjelligste emner. Teksten er lagt opp etter samme oppskrift som tidligere bøker av samme forfatter: En samtale der forfatteren sjøl er diskret til stede med spørsmål og kommentarer iblant, men der hovedpersonen er den som fører ordet.

Henning Hagerup er barnebarn av Inger; sønn av Helge og nevø av Klaus. Kanskje ikke så underlig at han endte opp som leser? Vi får del i livet hans fra barndommen og fram til i dag; et omskiftelig liv med gleder og sorger, seire og nederlag, men med litteraturen som kontinuerlig følgesvenn og lidenskap.

Jeg burde muligens ha gitt en sekser for gleden jeg hadde av å lese boka, men må innrømme at en god del av referansene gikk meg hus forbi siden jeg ikke er en leser av samme kaliber som Henning Hagerup. Men jeg har ingen problemer med å anbefale denne boka til alle som setter pris på god litteratur!

En bok som skildrer en oppvekst blant kunstnere. Rett fram og ærlig. En bok der forfatteren samtaler med Helge Hagerup. Spennende lesning. Mitt første møte med denne forfatteren. Det blir flere.