2017
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 1980
Format Heftet
ISBN13 9788202043698
EAN 9788202043698
Språk Bokmål
Sider 260
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Først var det Pengegaloppen, siden kom den ene "folkelige" landeplaga etter den andre, om å "stelle pent med kjerringa", om "den beste bilen i væl'a" og andre morsomheter. Det gikk mange år før det demret for meg at Sandbeck hadde ei mer lyrisk side. Nå har jeg oppdaget at han også kan skrive romaner. Alt han har skrevet, skal være knyttet til oppvekst og liv i Østerdalen, har jeg lest et sted. En del av bøkene om Påsån er skrevet for barn, men noen er verdifulle bidrag til voksenlitteraturen, for eksempel denne.
Dette er den første "voksenboka" jeg har lest om Påsån, og den ga faktisk mersmak. Vi er i åra før og etter 1930, og her skildres sosiale forhold i skogsbygda, bygdedyret, arbeidsledighet og framveksten av arbeiderbevegelsen med konflikter i ymse avskygninger. Alt sett fra ståstedet til Påsån, som vi følger fra tiårsalderen fram til han avslutter folkeskolen. Han er en drømmer og vil helst bli fiolinist, men føler seg utafor fellesskapet. At faren hans er en av de toneangivende "røde" gjør ikke saken bedre.
Det beste med denne boka er skrivestilen. Gjennomført dialektbruk i en slik grad at jeg av og til måtte gjette meg til enkeltord og vendinger, men nøkternt og usentimentalt framstilt og samtidig med en snert av ironi og humor som jeg storkoste meg med. Varm og nær skildring av familien i Myra, som trass i stadige pengesorger og framtidsfrykt makter å skape et godt hjem. Nå skal jeg prøve å finne Fy skam deg, som (kanskje?) er den første av disse erindringene fra Påsån.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketI høgsetet trone husbonden, kurvmaker om dagen og tømmerlesser om natta. Folket i Myra steg sosialt. Unntatt je. Vrake som bandjerngutt, linjearbeider og snekker. Og kaputt som skihopper. Unyttige sysler som tegning, skriving og musikk var mitt lodd. Lik en bortkommen kylling trippe je troskyldig blant vettuge folk.
-Tusen takk! sa je og hadde aller smakt bedre mat. Kjøttrull på begge, som det var. Korslundgutten frelste livet mitt. Men samtidig åt je med en følelse av fortsatt å ligga på forsorgen. Alikevel. Å bli frelst av kapitalismen gjorde inntrykk. Det kunne itte vara så ille som far min sa. Og med mat i munn tok je under overveielse å bli spissborger.