2025
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Kåret til Årets beste bok 2024 av Amazon books. Du er her er en morsom, håpefull og hjertevarm kjærlighetshistorie – den populære, bestselgende forfatteren David Nicholls omtaler den som «min morsomste bok hittil». En bittersøt og håpefull historie om første møter, andre sjanser og om å finne veien hjem. Michael er i ferd med å miste grepet helt. Etter at kona forlot ham, har han begynt å gå lange, ensomme vandreturer. Han gjør alt for å unngå å være hjemme i det tomme huset sitt. Marnie, derimot, går sjelden ut. Hun gjemmer seg alene i leiligheten sin i London, og unngår gamle venner og alle påminnelser om sin egoistiske eksmann. På de lange, ensomme ettermiddagene krøller hun seg sammen med en god bok, mens det føles som om livet raser forbi uten henne. Når en felles venn - og et veldig uforutsigbart vær - tvinger Michael og Marnie til å slå følge på en sagnomsust fottur, fra kyst til kyst tvers over England, er det ingen av dem som kan forestille seg noe verre. Helt til de skjønner at dette er nøyaktig hva de trenger. Michael og Marnie står på terskelen til en lys fremtid … hvis de overlever turen. «Geniet som ga oss En dag har skrevet enda klassisk og morsom lovestory ... Herlig!» Matt Haig
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2025
Format Innbundet
ISBN13 9788202842758
EAN 9788202842758
Språk Bokmål
Sider 347
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketPå soverommet: lukten fra sengetøyet, skittentøyskurven, oppvarmet støv på radiatorene. Møkkete og klissete, sliten og full av blåmerker lengtet hun etter å bli god og varm i rent sengetøy, vektteppet som en hånd som presset forsiktig ned.
Men det ville ta en time før vannet ble varmt nok til å ta et bad, og å skifte sengetøy føltes fjernt. I stedet la hun seg på senga med føttene på gulvet, og stirret opp i taket med sin velkjente topografi av flekker og bobler og sprekker. Plutselig ble hun overveldet av følelsen av å være alene, og det var helt greit og ville kanskje bare bli et problem om man hadde forventet noe annet.
Hun utdypet det ikke, og de ble tause igjen, men kanskje det hadde vært noe litt overdrevent ved det hele, sånn som hun slukte alt i hyllene på det lokale biblioteket, fra Blyton til Jansson, fra C. S. Lewis til P. G. Wodehouse, Christie, deretter du Maurier, deretter Brontë-søstrene, leste vilkårlig, men alltid lidenskapelig, så til og med bøkene hun ikke likte, ble lest med lidenskap. Dickens, mente hun, var moraliserende og dum, som en lærer som anla morsomme stemmer, men samme kunne det være, her var Jane Austen og Sue Townsend, Ursula K. Le Guin og Jean M. Auel, og hver lørdag morgen leverte hun tilbake stabelen med bibliotekbøker, maks antall tillatt, la dem på disken, som en gambler som vekslet inn i sjetonger. Bøker førte henne gjennom
pubertetsfasen mellom tretten og seksten, mens hun rynket pannen mot Kafka og Woolf, slukte John Irving og Maeve Binchy, grundig lest i riktig forstand, og skilte ikke mellom Jilly Cooper og Edith Wharton. Hun så på film og TV, og litt senere på det rullerende melodramaet på nettet, men det var lagaktiviteter som var støyete og sosiale. En bok var privat og intim og noe hun kunne legge rundt og over seg, som et lappeteppe.