2025
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Terje Tvedt er en fornuftens stemme i en forvirret tid. I Norske tenkemåter. Tekster 2016-2024 blir samtidens dominerende perspektiver endevendt og maktens tenkemåter avdekket. Tvedt viser blant annet hvordan et politisk lederskap som tidligere satset alt på å promotere Norge som fredsnasjon, har avvist å trekke noen lærdom av ødeleggelsen av Libya. Han går også kritisk gjennom en del av debatten rundt sin bok Det internasjonale gjennombruddet, som ble en av de mest diskuterte fagbøkene i Norge de siste tiårene. Og hvilke tenkemåter var det som gjorde det mulig for det helsepolitiske lederskapet å innføre de mest inngripende tiltakene noensinne i kampen for å «slå ned» er virus som ikke kunne slås ned? Boken diskuterer også hvordan Europas viktigste vannkraftland kunne få skyhøye strømpriser og ble vannlandet som heller ville gå over bekken etter vind. Og ikke minst trekker den frem hvordan store og til dels mytiske fortellinger om verdenshistorien har påvirket vårt syn på både samtiden og framtiden. Underveis bruker Tvedt sitt uavhengige, kritiske blikk til å avdekke tenkemåter og verdensbilder som har skapt noen av de mest sentrale paradoksene i moderne norsk historie. Flere av funnene er både oppsiktsvekkende og absurde, men boken er likevel balansert. Målet er ikke fordømmelse, men forståelse. Samlet gir Tvedt leseren et innblikk i samtidens dominerende perspektiver og blindsoner. Norske tenkemåter. Tekster 2016-2024 er derfor uomgjengelig for alle som vil forstå tiden vi lever i.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2024
Format Innbundet
ISBN13 9788203453779
EAN 9788203453779
Språk Bokmål
Sider 472
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDeres hovedmål legger de ikke skjul på: Å etablere en islamsk stat, senere et kalifat for alle muslimer, inkludert i Europa, hvor sharia skal være loven. De har en total visjon for samfunnet, som samtidig er en total negasjon av det vestlige demokratiet.
De som insisterer på at islam-kritikk er rasisme, må ende opp med helt umulige konklusjoner som at Kemal Atatürk, den moderne tyrkiske nasjonalismens far, var rasistisk mot tyrkerne, og at Gamal Abdel Nasser, den moderne arabiske nasjonalismens grunnlegger, var rasistisk mot araberne fordi de førte en knallhard kamp mot islamismens innflytelse i sine samfunn.
Mange norske akademikere og intellektuelle baserer seg på at man gjennom dialog vil nå en slags enhet der alle etter hvert forenes om de samme grunnleggende demokratiske verdier. Feilen er ikke at de tror at egne verdier er rette, men at de tror at andre så lett vil bli enige om at de er rette. Denne troen hviler blant annet på forestillingen om at islam vil kvitte seg med middelalderske trekk, omtrent slik kristendommen gjorde.
I Norge er forestillingen om at menneskerettighetsideen er universelt akseptert, blitt sanksjonert også fra politisk hold. I den stortingsmeldingen som la grunnlaget for menneskerettighetenes inkorporering i det norske lovverket, slo Bondevik 1-regjeringen fast at menneskerettighetene er universelle, og at alle religioner har utviklet dem.
Meldingens forsøk på å hevde at ideen om menneskerettigheter ligger skjult i alle de store verdensreligionene, burde ført til protester fra religionsforskere og andre. I stedet ble tesen akseptert uten debatt. Norges problem er følgende: Den offentlige troen på at de eneste mulige og virkelige verdier en rasjonelt kan ha, er verdier som ligner på dem som er utviklet innenfor den nordiske velferdsstatens rammer.
Dette synet kan gi dystre perspektiver for integrasjonen av muslimske innvandrere i det norske samfunn. Men ikke nødvendigvis, fordi man må skille mellom islam og islamisme. Men det er grunn til å være pessimistisk for samfunnets utvikling hvis ikke intellektuelle og andre erkjenner at folk faktisk mener det de sier og gjør, også når de går inn for flerkoneri og steining eller avviser demokratiet og folkesuvereniteten som idé.
Når frykt sprer seg i samfunnet, får rasjonaliteten trange kår.
Vissheten om at man kan ytre seg i offentligheten uten fare for straff eller ulike typer sanksjoner fra staten og det offentlige, eller fra samfunnet ellers i form av trusler, diskriminering eller non-plattforming, er en forutsetning for å kunne leve et liv som et autonomt menneske. Uten denne friheten til å ytre seg kan heller ikke samfunnets individer kritisere dem som er blitt gitt mulighet til å utøve makt, eller prøve sine forklaringer på fenomener i verden mot andres oppfatninger av samme fenomen.
Hvis du ikke kjenner historien, er det som om du ble født i går. Hvis du ble født i går, kan enhver leder fortelle deg hva som helst.
Howard Zinn, amerikansk historiker
Penger til bistand og kjøp av våpen på Raufoss tas fra den samme Nansen-pakken som Norad presenterer som en samlet hjelpepakke på sin hjemmeside. Det besynderlige - og interessante - er at slike sivile-militære samarbeid ikke har fått noen betydning for hvordan bistanden omtales.
Filmen viser tydelig at Det muslimske brorskap og de som er enige med dem, forkaster ideen om at menneskerettighetene er universelle. Guds lov er overordnet menneskerettighetene, og bare de ideene som er forenlig med sharia, og begrunnet i henhold til den, kan aksepteres. Menneskerettighetene som system oppfattes selvsagt som et produkt av vestens kulturelle historie, og derfor som en trussel, ja, som djevelens verk.
Vestlige beskrivelser av Kina har (nemlig) vært mer påvirket av politiske prosesser i Europa enn av det virkelige Kina. For Voltaire på 1700-tallet var Kina et idealsamfunn. Det hadde ikke det presteskapet han mislikte ved Frankrike. For Montesquieu representerte Kina barbari, fordi landet manglet den maktfordelingen han var opptatt av å få til i Europa.
…
På 1960-og 1970-tallet var bildet helt motsatt. I store ungdomsgrupper i Vesten ble landet oppfattet som historiens forløser.
…
Kina blir av amerikanske politikere fra begge partier stadig oftere skildret som en aggressiv stat, som en eksistensiell trussel mot USAs posisjon og en dødelig fare for liberalitet og demokrati globalt.