2022
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Høsten 2009 er Vilhelm Thygesen blitt 72 år gammel, pensjonert advokat og frimerketuskhandler. Han er ikke kreftpasient lenger. Hans gamle venn finansmannen Bernie Levin har kjøpt seg inn Baugen IL - med hjemmestadion på Garden Lane - som i 2008-sesongen overraskende rykket opp i Adecco-ligaen. Pengefolket har skaffet den tidligere annendivisjonsklubben en suksessrik trener og flere nyinnkjøpte spillere, hvorav fire-fem talentfulle utlendinger, i juni 2009 slo de Start på bortebane. Levin inviterer Thygesen med på skalldyraften med laget på Baugen Fjordhotell, og seint på kvelden blir en av klubbens toppspillere funnet druknet i Ytre Oslofjord. Thygesen klarer ikke å la være å snuse i saken, og når politiets etterforskning står i stampe, ber trener Arvid Engebretsen om Thygesens hjelp - så blir klubben rammet av enda et dødsfall. Døden i Baugen er den tolvte boka om Vilhelm Thygesen. I år er det 35 år siden Thygesen dukket opp i Jon Michelets debutroman Den drukner ei som henges skal. Michelet utviklet raskt Thygesen til en nyskapning i den norske kriminallitteraturen, en hovedperson som verken er polititjenestemann eller privatdetektiv, men en einstøing som ofte strir like mye med sin egen eksistens som med kriminell djevelskap.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788249507214
EAN 9788249507214
Genre Politi og detektiver Krim
Språk Bokmål
Sider 207
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Svært lenge siden jeg har lest en bok om Thygesen sist og jeg er usikker på hva jeg mener om både denne boka og om Thygesen.
For det første er vel ikke denne intrigen av de aller beste; fotballspillere og gammel mann drepes i stille kystkommune i Østfold. Hvem er morderen? Thygesen trekkes inn, sakte men sikkert.
Thygesen er nå blitt over 70 år, har vært gjennom kreftbehandling og har hjerteproblemer. Han er fortsatt raddis som stemmer rødt; han røyker sin Teddy (sic!) og drikker sin vin og sin hjemmelaga Calvados. Han blir litt vel karikert for meg. Kan ikke huske at han var sånn? Er det bare det at det er lenge siden jeg har "møtt" han?
Synes også at romanen skjemmes av gjentakelser, gjentakelser, gjentakelser. Ja, jeg har skjønt at Thygesen kan mye om fotball, ja jeg har skjønt at han liker alkohol. Er det troverdig at en person med hjerteproblemer og helbreda kreft røyker og drikker såpass mye som Thygesen i denne boka? Skeptisk.
Hørte denne på lyd og Nergaard holder denne boka flytende, for å si det sånn. En teknisk feil på boka må skyldes slurv og er første gang jeg har hørt på produksjoner fra Lydbokforlaget.
Jeg trur neppe jeg vil lese flere nye bøker med Thygesen i. Går heller tilbake til de gamle.