Å diskutere med en religiøs person er derfor gjerne nytteløst. Om personens meninger er basert på tro, faller som regel logiske forklaringer på steingrunn. Hjernen har bestemt seg.

Til syvende og sist kan det meste av menneskets handlinger på en eller
annen måte forankres i å vinne gunst hos det annet kjønn.

Godt nyttår, bokelskere :-)

Kommunikasjon og spillet i en sjimpanse- eller bavianflokk er som hos mennesket bassert på spennet mellom inngruppas behov for samhold utad, individenes behov for selvhevdelse innad og den individuelle kampen om å bli en vinner.

Kampen om å få rett gjør at mennesker bruker begrepet kunnskap som det passer. Å ha rett gir status - og belønningsfølelser. I en jungel av språk, bløff og synsinger er det gjerne den beste “snakkeren” som får rett.

Ferdighetsopplæring av alle slag, som for eksempel kjøreopplæring, er ikke trening av bevissthet, det er trening av underbevissthet. Det som skal læres, må gjentas så mange ganger at det går av seg selv, slik at en ikke trenger å bruke den trege bevisstheten. Kjøretrening innebærer å lære underbevisstheten å sile unyttig informasjon. Korrigeringer og styring av bilen, avgjørelser om bremse, gass, vurderinger av hvor kjøretøyet er i veibanen, lesing av skilt, avstand til andre osv. må inn i underbevisstheten. Når en vingler avgårde for første gang bak et ratt eller på en sykkel, må alt innom den knøttlille bevisstheten, som etter kort tid koker over og ønsker hvile.

Hjernen er ikke selektert for et korrekt bilde av verden. Den er selektert for å hevde seg. Sosialisering er uttrykk for manøvreringsevner og tilvenning til symbolene i miljøet. Miljøet legger grunnlaget for hvordan underbevisstheten siler informasjon for å kunne tilfredsstille disse følelsene. Hva er statusgivende i det rådende miljøet? Menneskets oppfatning av verden preges av underbevissthetens følelser, fordommer, stereotypier og svart-hvitt-tenkning for å oppnå målene om synlighet og attraktivitet gjennom ulike strategier.

Ockhams barberblad
Vi har alle en medfødt trang til å se etter sammenhenger, å finne årsaker til virkninger. Vitenskapens erfaringer har vist at det mest sannsynlige svært ofte er det rette. Dette ble formulert første gang av munken William of Ockham (1288-1348) som antydet at det ikke var lurt å bringe inn overnaturlige forklaringer på uforståelige fenomener før alle andre muligheter var prøvd ut.