World War Z er skrevet som en dokumentar. En FN- observatør reiser verden rundt og snakker med øyenvitner til WWZ. Overlevere beretter sin historie og om sitt lands utfordringer og forsøk på å finne løsninger. Vi møter en kinesisk lege, en japansk datanerd, en amerikansk militær osv

Den noe tørre intervjustilen er i effektiv kontrast til de fæle handlingene og hendelsene som det blir fortalt om. Hvert intervju bidrar til en ny brikke i puslespillet om hvordan WWZ kunne få så dramatiske konsekvenser.

En god dystopi viser oss hvor grusom verden kan bli etter en katastrofe. Denne boka viser dette mesterlig. Brooks er en kunnskapsrik og kreativ forteller. Han viser konflikter og kaos som fører til inhumane handlinger og hvor fort enkeltmennesket legger til side sin menneskelighet i krise. Mange kjemper, noen gir opp og andre igjen blir quislinger (de velger å leve som om de er zombier).

Zombier brukes som symbol på en uhåndterlig krise som kan ramme verden og føre til total kollaps. WWZ er en allegori, en slags satirelignelse for å vise hva som kan skje om vi ikke tar vare på jorda og hverandre. Boka handler om mer enn enkeltmenneskets overlevelse. WWZ tar for seg krisen i et globalt perspektiv og er til tider en parodi på de ulike landenes krisehåndtering og troen på militæret som Den Store Redderen. Media blir latterliggjort på brutalt vis.

At historien fokuserer på geopolitiske og sosialøkonomisk konsekvenser gir historien et realistisk preg. Boka har saklige fotnoter som understreker dokumentarstilen
Men -
Nevnte jeg at det er zombier? Deilige ekle zombier. Som tåler det meste. Bortsett fra ... Les boka og finn det ut selv ..

World War Z er en godt jugd sammen dystopihistorie med en samfunnskritisk snert.

Zombier. Whats not to like?

Dokumentarisk om zombiekrigen som raste verden over for noen år siden. Ja, en kan nesten begynne å lure for den er ikke så verst skrudd sammen denne boka. Forfatteren, eller journalisten tar oss gjennom et tiår med zombiekrig via en rekke intervjuer med alt fra leger, politikere, prester og militære.

Utover det å anlegge en seriøs tone er historien fiffig på mange måter. Møter med populister og konspirasjons-teoretikere får en til å tenke at denne fort kunne vært skrevet som en harselas over nåtidens koronavaksine-skeptikere, men der hvor historien er på sitt mest modige:

Den Sør-Afrikanske Redeker-planen, hvor en gjør et utvalg av borgere som må reddes, og bruker resten av de ikke-smittede som lokkemat blir raskt populær, og omtrent like raskt som zombiene selv, sprer ideen seg verden over. Noe slikt ville selvsagt aldri hendt i virkeligheten. Tenk, et A-lag og B-lag av borgere, i Sør-Afrika.

Det viser seg forøvrig at boka er skrevet før den kanskje mer kjente filmen, noe som ofte er et kvalitetstegn, for boka vel og merke. Ellers registrerer jeg at uten at det var planen, har denne sommerens leseliste vist seg fra sin mest post-apokalyptiske side. Noe å tenke på neste gang du bare skal kose deg med Maren Uthaug.

Jeg gir forresten World War Z syv av ti meter høy vegg av døde zombier, og registrerer at filmen ikke er å finne på noen kjente strømmesider.

Bøker jeg leste i 2013.