Å være ung er ikke alltid lett, spesielt når man skal ta viktige valg.

Mye man må bestemme seg for i ung alder
Når man er ung, gjerne i skolealder, bør man helst ha ting klart allerede da, spesielt med tanke på jobbvalg eller videre utdanning, men det er ikke alle som vet hvilken retning de skal ta når man er under 20 år. Ofte vet man ikke det når man er eldre enn 20, heller, for mennesker kan være ymse. Noen har ting klart i ung alder, men ikke alle.

Mathilde har ikke alt klart. Hun aner ikke hva hun skal gjøre etter videregående, selv om hun går sisteåret. Hun har mer enn nok med å komme seg ut av senga, og i det hele tatt komme seg til skolen, og det gjør hun ikke særlig bra. Hun har høy fravær, og hun ser at andre kommer seg videre i livet, mens hun selv står fast. Hun mistet lillebroren sin for noen år siden, og søsteren hennes skal gifte seg. Som med de andre familiemedlemmene har hun aldri helt kommet over tapet av lillebroren. Til tross for at hun føler en stor avstand til alt og går på skolen av og til, har hun bestevenninnen Selda og ekskjeresten Karsten som hun fremdeles er venn med. Før jeg leste denne boka, håpet jeg ikke dette ville bli en frem og tilbake drama, eller at det ville bli en bok om forbudte følelser, eller noe annet i den duren, men det var det heldigvis ikke. De to har et spesielt bånd uten å overdrive og mase om det. Det ble heldigvis ikke en ungdomsroman med den typiske romantiske delen.

De få gangene hun er på skolen, blir hun dessverre vitne til såkalte "horelister" som henges opp, og hun blir nevnt. Hun mener det ikke gjør henne noe for hun har andre ting hun sliter med, som hun ikke har fortalt noen noe om. En dag blir hun tatt med inn på kontoret hos helsesøsteren. Vil hun være åpen og ærlig og ta i mot hjelp med de tunge tankene og alt annet hun sliter med, eller vil hun gjøre som hun gjort tidligere, bare ignorere det? Og er det egentlig flaut å be om hjelp?

Endelig en ungdomsroman som skiller seg litt ut
Jeg liker å lese bøker fra forskjellige målgrupper for å se hvordan bøker utvikler seg oppgjennom årene og synes det er et spennende prosjekt. I det siste har jeg hatt et anstrengt forhold til ungdomsromaner, for det føltes ut som det ikke gikk an å lese en eneste ungdomsroman uten instalove - hovedkarakterer som forelskelser seg/får følelser for hverandre nesten med en gang, og det er veldig utroverdig og blitt skrevet om altfor mange ganger, men i Mye er dårlig, noe er fint, slipper man heldigvis den biten. Det var befriende. Det er litt om følelser, men det skulle bare mangle, for de fleste har vel et spesielt bånd til den første kjæresten de hadde. Denne ungdomsromanen har en litt mer voksnere tone.

Denne boka beskriver godt hvordan de fleste kan bli noe rådvill og føle at de står fast. Det trenger ikke alltid å være depresjon for alle som kan føle det sånn, selv om det er det for Mathilde, men før eller siden kan man oppleve at man ikke vet hva man skal gjøre videre, uansett hvilken alder man er i. Det beskrives på en god og troverdig måte. Det er også morsomt å lese om vennskapet til Mathilde og Selda. De har ikke kjent hverandre så lenge, men de står sammen i oppturer og nedturer, og kan le av den minste ting. De er veldig forskjellige, men utfyller hverandre på en fin måte.

Mye er dårlig, noe er fint er en tung, alvorlig, og realistisk roman om ungdom som går gjennom en vanskelig tid i ung alder. Noe av tankegangene og noen samtaler kan være noe gjentakende underveis, og litt vanskelig å få tak i Mathilde som person, men det tror jeg er meningen også siden hun er i en vinglete periode. Det ble også noe tregt og langdrygt midtveis i romanen, men det er det i de fleste romaner, og man blir godt kjent med karakterene på godt og vondt. En fin, noe melankolsk og småhumoristisk ungdomsroman om vennskap, livsvalg og det å prøve å komme seg på rett spor.

Fra min blogg: I Bokhylla