Fotturar i Norge av Gaute M. Sortland utgitt i 2015 er på kortlista til Bokbloggerprisen 2015.

Jeg skulle låne boken av det lokale biblioteket, men der er den sporløst forsvunnet. Den er liten og gul sa jeg, 93 sider, sikkert stukket seg vekk. Men den er fortsatt ikke funnet, og eksemplaret jeg har lest måtte sendes fra Halden. Bra er det, for boken falt i smak hos denne leser.

Jeg humret godt over mange av tekstene. Det er også tekster der jeg måtte tørke av meg fliret. Men for all del, Fotturar i Norge er ingen tristesse. Det er heller ingen bok som får en til å tenke på sure sokker og gnagsår.

Forlaget Samlaget presenterer bokens innhold slik:

«Gaute M. Sortlands nye kortprosasamling kretsar om kvardagen i alle fasettar, frå små, daglegdagse glimt til meir dramatiske hendingar av livsendrande karakter. Det handlar om einsemd og kjærleik, og familie, barn og om nye møte. Tekstane spenner frå små dikt via lengre anekdotar og forteljingar og til kartlegging av heile livsløp. Felles for alle tekstane er den gjenkjennelege vekslinga mellom melankoli og humor som pregar forfattarskapen hans.

Fotturar i Norge er sniglegift og draumar, beatlitteratur og avbestilte feriar. Fotturar i Norge er sjølve livet, på godt og vondt, full av humor, melankoli, trass og pågangsmot.»

Ingalill som har bloggen Moshonista, har intervjuet forfatteren. Intervjuet kan kan du lese her; det anbefales.

Tekstene er av ulik lengde. Jeg ler dersom en forfatter skaper hverdagskomikk i sine tekster, og særlig der det blir tragikomisk. En av de første er han som skal hoppe basehopp fra Kjerag uten godkjenning. Ingen skal vite det. På vei opp for å hoppe møter han en fotturist. Som han irriterer seg over. Styrken på irritasjonen og det han tenker er gjenkjennelig. Tanker som man i ettertid kan le av at en tenkte. En annen tekst er han som er blakk og sniker til seg middag hos naboen, og som motytelse forteller han morsomme historier. Men så overrasker naboen han:

«Etter eit hyggeleg og mettande måltid med mykje god raudvin kom Halldor likevel med ein brannfakkel av dei sjeldne. Noko eg absolutt ikkje var budd på. Halldor hadde laga kaffi til oss, og eg hadde nettopp avslutta ei historie om
ein idiot fra Stavanger som me alle lo godt og lenge av, slik det jo alltid er lett å le av folk fra den kanten av landet.
- Du, Torbjorn ... det er ein ting eg har tenkt på.»

Hva som er Halldors sitt forslag, skal ikke jeg røpe. Men jeg kan tydelig se for meg forskrekkelsen det skaper hos Torbjørn. En annen historie om en som er blakk, er Johannes som reiser rundt som en fant, og er så frekk at en kan få hakeslepp. Så frekk at det blir komisk.

En av de korteste tekstene:

«FOTTURAR I NORGE JOBBAR IKKJE I OLJA
Han bur ikkje i Stavanger og køyrer Porsche Cayenne til
hytta si på fjellet når det er helg.
Men han kunne ha gjort det.
Om han hadde fått tilbodet, hadde han sagt ja, på timen.
Om berre lønna var feit nok.
Fotturar i Norge har berre moral til eit visst punkt.
Etter det
er det berre pengane som rår.»

Sånn er det jo når vi tenker etter.

Mer skal ikke jeg røpe av innholdet. Det er en bok av de sjeldne synes jeg. På en positiv måte. Jeg skal helt klart lese boken Du er her igjen og alt er forandra : kortprosa av Gaute M Sortland utgitt i 2011.

Omtalen er kopiert fra et innlegg på bloggen min Tones bokmerke