Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Lars Saabye Christensen har klart å gjøre seg til et landemerke i norsk litteratur. Med sitt inkluderende, originale og poetiske ganglag appellerer han til både ung og gammel, til både akademia og den svært ujevne og tilfeldige leser. I tillegg er han antagelig den norske forfatter som til fulle behersker flest sjangere, fra lyrikk og kortprosa til noveller, dramatikk, film og romaner. Her skal det handle om novellene hans, om et utvalg av de fire samlingene han til nå har publisert: ´Ingens´ fra 1993, ´Den misunnelige frisøren´ fra 1997, ´Noen som elsker hverandre´ fra 1999, og ´Oscar Wildes heis´ fra 2004.
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2006
Format Innbundet
ISBN13 9788202264062
EAN 9788202264062
Språk Bokmål
Sider 410
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Boken ble utgitt i 2006 og det er utvalgte noveller fra samlingene Ingens (1992). Den misunnelige frisøren (1997), Noen som elsker hverandre (1999) og Oscar Wildes heis (2004), med etterord skrevet av Roy Jacobsen.
Jeg har lest mange bøker Lars Saabye Christens har skrevet, men aldri noveller han har skrevet. Novellene i boken er gode med et bredt spekter av tema. Historiene overrasker, gjør meg trist, og som den første novellen i boken, En gang må være den første, den fikk meg til å gapskratte. En smakebit:
«Det var i kjelleren hos Jonny vi fant den: vinballongen. Den stod innerst i boden, under hyllene med norgesglass, skismøring, malingbokser, musefeller og hermetikk. Et gummirør stakk opp av tuten. Det kunne man drikke av. Det gjorde vi. Det var lørdag. Verden stod stille. Vi satt med ryggen mot veggen.
— Jeg blir aldri full, sa Jonny.
— Åssen veit du det? spurte jeg.
— Bare veit det.
— Da så.
Jonny ga røret til meg og jeg sugde. Det smakte ikke noe særlig, tvertimot, men dette var heller ingen fornøyelse, det var blodig alvor.
Kjenner ingenting, sa jeg.
Det er det jeg sier.
Jeg ga røret til Jonny igjen. Han dro inn, ble helt flat i trynet og øynene bulte liksom ut, han ligna en passe sliten flyndre.»
Og det er akkurat det som er for jævli, at du ikke kan være flere steder på én gang. når du er ett sted, så lengter du sannsynligvis til et helt annet sted, og når du endelig kommer deg dit, så lengter du jaggu meg tilbake til der du var, eller til en annen plass, og sånn bare fortsetter det, en håpløs affære.
Han så på meg. Jeg så på Jonny. Vi så ikke gode ut. - En gang må være den første,sa jeg. - Og en gang må være den siste, sa Jonny. Vi tenkte lenge på akkurat det, mens vi gikk den veien vi visste vi måtte gå.