Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
François de La Rochefoucaulds Maksimer (utgitt første gang i 1665) kommer nå ut samlet på norsk for første gang. La Rochefoucauld selv er nok ukjent for norske lesere, men flere av hans sentenser er kjente, også på norsk, som for eksempel denne: «Det finnes mennesker som aldri ville ha vært forelsket om de ikke hadde hørt tale om kjærligheten.» François de La Rochefoucaulds Maksimer .; fyndige, konsise, allmenngyldige utsagn .; gjengis og siteres i alle slags sammenhenger. Det som framfor alt karakteriserer hans måte å uttrykke seg på, er det 'verbale smell' som få andre opp gjennom historien har kunnet smykke seg med å få til. De korte og poengterte maksimene hans tenderer mot å ville avkle verden dens ytre skjær og vise tingenes sanne natur; vurder gjerne selv: «Våre dyder er som regel ikke annet enn forkledte laster.»«Vi har alle styrke nok til å tåle våre medmenneskers lidelser.»«Egenkjærligheten er den største av alle smigrere.»og «Forelskelsen gjør ofte den klokeste mann narraktig og den dummeste klok.»
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2002
Format Innbundet
ISBN13 9788205301641
EAN 9788205301641
Serie Gyldendal klassiker
Språk Bokmål
Sider 161
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Uleselig? Over 500 løsrevne setninger og avsnitt uten sammebindende tekst eller forklaringer. Likevel fikk jeg allerede på første side inntrykk av at det er våre laster som forfatteren konsentrerer seg om. Spesielt legger La Rochefoucauld vekt på hvordan vi gjør vårt beste for å skjule egenkjærlighet og andre dårlige egenskaper og motiver. Mye virker desillusjonert, endog kynisk, men både empati og psykologisk innsikt går også igjen i mange av maksimere eller læresetningene. Ikke rart at mange av dem er blitt klassiske sitater.
Oversetteren, Anne-Lisa Amadou, gir oss bakgrunnen og konteksten i et nyttig etterord. Selv om maksimene gir seg ut for å være tidløse, er det ikke minst dem som handler om kvinner som virker svært så foreldete. Andre ganger virker La Rochefoucauld forunderlig moderne. Men boka skal nok ikke leses i en enkel jafs som jeg gjorde nå. Det er riktignok en last som han ikke har tatt for seg.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDe eneste mennesker vi anser for fornuftige, er de som deler våre egne meninger.
Taushet er den tryggeste holdning for den som ikke er sikker på seg selv.
Virkelig veltalenhet består i å si alt som er nødvendig, og heller ikke mer.
Man må forholde seg til skjebnen som til sin helse: Glede seg over den når den er god, være tålmodig når den er dårlig og aldri bruke sterke botemidler med mindre det er strengt nødvendig.
Man er av og til like forskjellig fra seg selv som fra andre.
Virkelig vennskap er nådd ikke når vi lar en venn se våre feil, men når vi viser ham hans.
Våre lidenskapers varighet beror like lite på oss selv som varigheten av våre liv.
Det later til at vi er født enten under en lykkelig eller en ulykkelig stjerne,
og en stor del av den ros eller ris som våre gjerninger tiltrekker seg,
har ingen annen årsak.
Mens dovenskapen og fryktsomheten holder oss fast ved våre plikter, er det ofte våre dyder som får æren for det.
Det finnes mennesker som aldri ville ha vært forelsket om de ikke hade hørt tale om kjærligheten.
Bloom skriver om "The Aristocratic Age" (år 1321-1832):
- - - It is a span of five hundred years from Dante's Divine Comedy through Goethe's Faust, Part Two [1321-1832], an era that gives us a huge body of reading in five major literatures: Italian, Spanish, English, French, and German. In this and in the remaining lists, I sometimes do not mention individual works by a canonical master, and in other instances I attempt to call attention to authors and books that I consider canonical but rather neglected. From this list onward, many good writers who are not quite central are omitted.
Bøkene på denne lista dekker en periode i Vest-Europa på 300 år fra begynnelsen av 1500-tallet til slutten av 1700-tallet. Mye har preg av framveksten av individualisme, rasjonalisme og samfunnskritikk. Forfatterne jeg har lest i det siste driver gjøn med det meste, men pakker gjerne - av forsiktighetshensyn - satiren sin inn i fantasifulle utopier, en tidlig form for science fiction. Men her er også bøker som innvarsler et mer humant, tolerant syn på tilværelsen. Forfatterne på 1700-tallet legger gjerne vekt på betydningen av et fantasi- og følelelsliv som ikke lar seg innordne strenge rasjonalitetspåbud. Med andre ord begynnelsen på romantikken.
Nederst på lista finnes en rekke faktabøker som jeg synes har vært nyttige for å se forfatterne og deres bøker i sammenheng med tiden de er skrevet i. Her får du også forklaringen på at det er temmelig tynt med med nordiske forfattere på leselisten min. Holberg og Wessel kommer kanskje med ved et seinere høve. (Skrevet 14.7.2019, redigert 18.2.2023).