Fragmenter
Tidslys
dikt
av Helge Torvund (forfatter).
Aschehoug 2018 Heftet
Kjøp boken hos
Fragmenters eksemplar av Tidslys - dikt
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Dikt, aforismer og kunstLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
TIDSLYS er nettopp det - dikt om tida sitt lys. Om samspelet mellom desse grunnleggjande elementa i kvardagen. Samtidig er det ei bok om livsalvoret. Det har vorte sagt om Helge Torvund at han skreiv mindful poesi lenge før omgrepet vart introdusert her i landet. Også i denne samlinga er ei slik vaken merksemd sentral. Lesaren får leva med i det å vakna på Jæren eller i Yorkshire, og i det å velja livet, - igjen og igjen. I dikt fulle av ro, - og av uro. Dikt med pågangsmot - og avmakt. Fleire dikt er studiar nettopp i det som er i live; dyr, plantar og ikkje minst poeten sjølv. Kvardagssyn og søndagssansingar, tidsoppleving og lyserfaring. Vel har dei fleste åra kome og gått, men våren er jammen frekk nok til å dukka opp her på ny. Ja, ja, kva gjer vel det? Poeten er jo ennå i live - i livet. Alt det som spelar seg kring han og i han, i moll og i dur.
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2018
Format Heftet
ISBN13 9788203363276
EAN 9788203363276
Språk Nynorsk
Sider 145
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
2 1 1 0 0 0Bokomtaler
De første ordene som faller meg inn når jeg leser TIDSLYS, (Aschehoug, 2018) er «økologi» og «etikk», «filosofi» og «konkret sanseerfaring».
Med boken TIDSLYS har Helge Torvund skrevet en unik samling med lyriske tekster som hver og én bokstavlig talt lyser:
De stråler på samme tid både utover og innover, oppover og nedover og favner, vekselvis, om alle fire himmelretninger som til sammen utgjør konteksten for alt levende liv.
Tekstene er magiske, og de veksler mellom ganske korte dikt, og de litt lengre, som kan gå ut over mer enn én bokside.
Det finnes ofte korte strofer innenfor selve det enkeltstående dikt, som kan tre frem og danner et helt lite økologisk univers i seg selv.
Med andre ord: Her finnes ren språkmagi ned i de minste detaljer! Samtidig henviser diktene - samlet - til hverandre, både i tid og i rom. Torvunds stil viser en sjelden varhet overfor de minste, små tegn og symboler som hele tiden strømmer gjennom landskapet og alt liv, for den som er villig til «å åpne opp for verden» og øyeblikket.
Forfatterens organisk innvevde bilder og metaforer i tekstene spiller i språket på mange strenger samtidig. De synger i et språk som vekker til live mange av mine viktigste livserfaringer fra eget konkret levd liv, - fra de nesten språkløse, til de mer reflekterte og gjennomarbeidede.
Diktene i TIDSLYS følger etter hverandre som rene, små natur-og-kultur- perler.
Natur og kultur flettes sammen til en helhetsopplevelse, der setningenes malende metaforer og språkets musiske rytme, maner frem hele følelsesregisteret fra min før-språklige barndom frem til der jeg står akkurat NÅ - i språket!
Dette er den beste boken jeg har lest på årtier.
Jeg gir uten tvil diktsamlingen full pott, 5 stjerner.
Carl Christian Glosemeyer Andersen
Mag. Art.i økofilosofi
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
PORTANE OPNAR SEG
Eg veit at eg kan eiga alt dette som ligg framfor meg.
Desse gatene som glitrar etter regn
med brusteinar av gull og bronse.
Eg kan famna inn hamna med alle skipa som seglar inn.
Eg kan sjå sjelene som konkyliar samla på svaberga
utover mot den dirrande røde spegelen av sol.
Eg eig byar og hamnar og svaberg og sol, sol, sol.
Glitrande i sjøens bølgjer, i brusteinane og i sjelene.
Eg veit når eg veit det eg veit. Og det eg veit fargar av
på sjela mi og møter meg i spegelen med si ramme av gull.
Det finst morgonar når eg er så stille at eg kan høyra
blåfargen lena seg mot det grøne i eit hav av uendeleg ømheit.
Det kjem ikkje til å verta noko blygt eller varsamt
over den songen som morgonen nynnar over våre liv.
Men stråa er blyge på myra. Og dunet er mjukt og
rundar seg varsamt kring egga som er skjult i mose og mørker.
Det myldrar fram. Frå sidegatene og oppover stranda.
Det myldrar og lever og krælar og kryp og me veit det.
Me eig dette. Men bare så lenge me gir avkall på det.
Bare så lenge me er audmjuke tenarar av lyset.
Lyset som kyssar kvart sekund.
DEN MANGLANDE BOKSTAVEN
Det manglar ein bokstav i ordet for vår.
Naturen tenkte på det før me vakna.
Det vil ikkje lykkast dei å tå knekken på april.
Svarttrosten flaug frå kirsebærtreet
som ei trussetning.
Eg tømde gammal mjølk over røtene i skumringa.
På veg mot trappa høyrde eg alvane le lågt bak meg.
Dei hadde grovare røyst enn eg hadde venta.
Eg opnå kveldavisa og verda flaug inn i stova.
Ordet elektrisitet kjem av det greske ordet for rav.
Lampen lyste på bokstavane, men det mangla ein.
Ein kan finne ting ein ikkje visste ein hadde mista.
ELVEHAGEN
Å oppna dørene mot eit landskap og bli det.
Eg trener meg på å døy.
Ord er hjelpelause. Blikket er som eit anker.
Hatefulle ord
blir som små visnande blad på vekstar
i den store hagen.
Eg står på den store brua over elva. Brua
flyt av garde.
Elva er her.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
