Ny finsk grammatikk

av (forfatter) og Jon Rognlien (oversetter).

Pax 2013 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.05 (19 terningkast.)

54 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos ark.no

Foxylibrarian85s eksemplar av Ny finsk grammatikk

Lesetilstand

Skal lese denne

Hylle

Ingen hylle

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale


Omtale fra forlaget

I september 1943 oppdages en alvorlig såret mann på en brygge i Trieste, Italia. Det finnes ingen papirer som kan gi et hint om hvem han er, bare en brodert navnelapp i kragen på sjømannsjakken hans: Sampo Karjalainen, et finsk navn. Når han våkner, har han glemt alt - inkludert språket. Legen som behandler ham er selv finsk, og påtar seg å lære ham morsmålet på nytt. Snart sendes Sampo tilbake til Finland for å nøste opp i sin identitet og historie og finne ut av hvem han er. Dette er en gripende historie om å miste seg selv og å være uten fortid. Med stor humor og stort alvor får vi en sprelsk og annerledes fortelling fra andre verdenskrigs Italia og Finland, om identitet, språk og tilhørighet, og om krigens råskap og kjærlighetens nødvendighet.

Bokdetaljer

Forlag Pax

Utgivelsesår 2013

Format Innbundet

ISBN13 9788253035864

EAN 9788253035864

Omtalt tid 1939-1945

Språk Bokmål

Sider 233

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

2 5 9 0 1 2

Bokomtaler

Forlaget skriver:

I september 1943 oppdages en alvorlig såret mann på en brygge i Trieste, Italia. Det finnes ingen papirer som kan gi et hint om hvem han er, bare en brodert navnelapp i kragen på sjømannsjakken hans: Sampo Karjalainen, et finsk navn. Når han våkner, har han glemt alt - inkludert språket. Legen som behandler ham er selv finsk, og påtar seg å lære ham morsmålet på nytt. Snart sendes Sampo tilbake til Finland for å nøste opp i sin identitet og historie og finne ut av hvem han er. Dette er en gripende historie om å miste seg selv og å være uten fortid. Med stor humor og stort alvor får vi en sprelsk og annerledes fortelling fra andre verdenskrigs Italia og Finland, om identitet, språk og tilhørighet, og om krigens råskap og kjærlighetens nødvendighet.

Med fare for å gjenta meg selv; alle som er opptatt av bøker begynner på enhver ny bok med et håp om å finne diamanten i det store litterære havet, boka som får oss til å oppføre oss som en tween; uhemmet av relativistiske bremser, så entusiastisk at vi bare snakker i utropstegn om funnet vi har gjort.

De fleste bøker leverer ikke. Noen få kommer nær idealet, de får vår ros og høye terningkast, men selv disse bøkene blir ikke lenge i hukommelsens innerste hvelv. Der er det bare plass til to typer bøker; de eksepsjonelle og kanskje overraskende-de virkelig, virkelig dårlige.

Diego Maranis "Ny finsk grammatikk" er, tross de gode kritikerne den har fått av kritikere, en av de verste bøkene jeg har lest på en stund. Boka handler kort sagt om hukommelse, dens forming og viktighet for vår identitet.

Marani gjør det alt for mange skribenter med erfaring fra akademia og byråkratiske institusjoner ofte gjør når de blir forfattere: Han glemmer å fokusere på historiens hjerte. Verre; han gir oss drepende kjedelige karakterer som har så kjedelige tanker og samtaler at jeg ikke kunne lese mer enn tjue sider før jeg måtte ta en pause fra boka.

At historien foregår under andre verdenskrig, at hovedkarakteren er etterretningssoldat, gjør det enda mer uforståelig at resultat er som det er.

Utvilsomt månedens verste leseopplevelse.

Styr unna som pesten.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Kapellanan var ikke noen hvilken som helst finne. Han var halvt svensk, og tilhørte derfor også den svenske minoriteten som i sin tid koloniserte Finland. Han hadde dessuten polske aner, og det var kanskje derfor han så på russerne som en pest og en plage. Han næret dyp mistro til alt som kom østfra, inkludert vinden.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

En utlending som lærer seg finsk, betvinger sine egne fysiske trekk, han fjerner seg fra seg selv og risikerer å ikke kjenne seg selv igjen. Dette skjer ikke når man lærer andre språk, fordi andre språk er bare provisoriske stillaser av mening. Men ikke finsk, det er ikke blitt konstruert.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Du vil kanskje også like

  • "Familien Netanyahu - en beretning om en liten og i siste instans til og med ubetydelig episode i historien til en svært berømt familie" av Joshua Cohen
  • "M. Kanne & Søn - 1980-2006" av Einar O. Risa
  • "Reisen til Roma" av Alberto Pincherle
  • "Tømmerhoggeren" av Michal Witkowski
  • "Faen ta Dostojevskij" av Atiq Rahimi
  • "Jomfruen i hagen" av A.S. Byatt
  • "Engler og insekter" av A.S. Byatt
  • "Mellom dem" av Richard Ford
  • "Frodig sommer" av Barbara Kingsolver
  • "I misosuppen" av Ryu Murakami
  • "Menneskets del" av Kari Hotakainen
  • "De ubudne gjestene" av Sadie Jones
Alle bokanbefalinger for dette verket