Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Forfatteren, tidligere katolsk prest gjennom 25 år, skriver her personlig om tro og tvil og om religionens plass i det moderne samfunn. Han tar bl.a. opp fascinasjon og forførelse, makt og avmakt, ideer og menneskesyn.
Omtale fra forlaget
Etter 20 år som katolsk prest brøt Rudi Kessel med den katolske kirke og tro. "For første gang i mitt voksne liv opplevde jeg at jeg kunne tenke helt fritt," forteller han. "Da gikk hele troskonstruksjonen i oppløsning. Til slutt gikk den helt i knas." Med denne bakgrunnen har Rudi Kessel skrevet en personlig bok om tro og tvil, og om religionens plass i våre moderne samfunn. I en verden preget av frykt for islamisering og sivilisasjonskamp, retter Kessel blikket mot vår egen religiøse tradisjon. Boka handler om fascinasjon og forførelse, makt og avmakt, om ideer og menneskesyn. Med lang erfaring som forkynner av religiøse ideer, reiser Kessel en viktig debatt om vår egen vestlige selvforståelse. Boka har etterord av Gert Nygårdshaug.
Forlag Res publica
Utgivelsesår 2011
Format Heftet
ISBN13 9788282260183
EAN 9788282260183
Språk Bokmål
Sider 245
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Antireligiøs propaganda fra en bitter frafallen katolsk prest som blir "forundret over dybden og rekkevidden av" John Lennons "Imagine".
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketNå som jeg, for første gang i mitt voksne liv, opplevde at jeg kunne tenkte helt fritt, uten begrensende rammer, gikk hele troskonstruksjonen i oppløsning. Dogmer og læresetninger og Bibelen: alt dette ble logisk uholdbart.
Med den allmektige og allvitende Gud på plass i universet, er også meningen med livet på plass, én gang for alle. [...] Den som ikke har noen meningsskapende gud i sitt liv, får det heller ikke lett. Men livet blir kanskje mer spennende. For han eller hun må selv skape mening med sitt liv. Ikke én gang for alle, men kontinuerlig.
Det er en enkel forklaring på at religionifiserte politiske konflikter blir så uløselige. Religion er tuftet på dogmer som ikke lar seg diskutere, den spiller på sterke følelser - følelser er gjerne irrasjonelle. Videre skaper den en gruppeidentitet innad - men den er like gjerne rettet mot noen andre utad. Og sist men ikke minst: Religion læres bort til barna, den nye generasjon som en gang skal overta.