Og en gang imellom var det som om noen kalte på meg fra det fjerne, og det stod for meg at om jeg bare gikk rett frem, alltid lenger og lenger, så vile jeg komme til den linjen hvor himmel og jord møtes, og der ville løsningen på livets gåter ligge, og der ville jeg få se et nytt liv, tusen ganger sterkere og mer berusende enn livet her hos oss.

...alle visste at general Jepantsjins døtre var piker som fullt ut kjente sitt verd. Den eldste var musikalsk begavet, den mellomste var flink til å male, men dette var det lenge ingen som visste noe om, det var først blitt oppdaget i det siste, og til og med ved et rent tilfelle. Kort sagt, det var bare godt å si om dem. Men det var ikke alle som var like vennligsinnet. Med avsky ble det snakket om hvor mange bøker de hadde lest.

De må ikke rose ham så meget! Se, han har alt lagt hånden på hjertet, nå åpner han munnen for å slikke seg. Ikke uten hjertelag, det kan så være, men ulykken er at han også er en skurk og en drukkenbolt, og som alle drukkenbolter har han en skrue løs, følgelig knirker det i maskineriet.

Nei, det som teller, er livet, ene og alene livet, det som betyr noe, er den stadige uavbrutte oppdagelsesferden, og ikke selve oppdagelsen.

En feiging blir redd og løper sin vei; men den som blir redd og ikke løper, han er ikke feig.