Ellers var han en gudhengiven mann, som fikk alt unna i en fart, bønner så vel som vin, når den var god.

Filosofi hadde han lært av trost og stær og spurv, og han tvilte aldri på at tanken kunne være rik selv om klærne var fattige.

Han var elendig dårlig kledd fra topp til tå og liknet ikke mer en herre enn en geit med nattkappe likner en frøken.

Den stakkars mannen gråt. Han var som et tre som bladene er falt av. Og han fattet at Gud hadde gitt ham en nøtt nå han ikke eide en tann.

Men i nattlampens skjær var alt som forvandlet, og det var ingen halvgammel dame vår Jacques hadde for seg. Hun var deilig i den prakfulle nattdrakten, for mang en kvinne på femti føler seg som hun var tyve når midnattsklokken slår, mens andre er tyve ved middagstid og hundre når det ringer til vesper.

Til alt kongen sa, svarte Balue bare: Ja, sire! i håp om å slippe fra denne gunst og komme for seg selv og løse buksene, for vannet sto høyt i kjelleren, og bakdøren holdt på å sprenges.

Kong Ludvig den ellevte var en frisk fyr som satte pris på en god spøk, og når han hadde skjøttet rikets tarv og gitt kirken sitt, kortet han tiden i mangt et muntert lag og drev jakt på småpiker like like ivrig som sitt edle kongelige vilt. De gamle grinebiterne som sier han var lumsk, viser bare at de ikke har kjent ham, for han var en god venn, en glad laks, og så kunne han le som ingen annen. Det var han som sa den gang han ennå var bare guttungen, at fire ting var uhyre viktige i livet: fise varmt, drikke friskt, pisse kraftig og spise godt.