Denne romanen har fått til dels svært gode omtaler, og jeg fikk den anbefalt av en venninne som elsket den. Dessverre traff den meg ikke i det hele tatt. Den noe spesielle skrivestilen gjorde den ganske tunglest (på engelsk) og jeg brydde meg ikke det minste om hovedpersonene. Hoppingen fram og tilbake i tid var forvirrende til å begynne med, men det ble etterhvert en vane.

Jeg diskuterte denne boken med venninnen som anbefalte den, hun elsket den på grunn av karakterene med alle sine feil og mangler. Jeg mislikte den av samme grunn, det ble etterhvert bare pinlig å se hvor selvsentrerte, egoistiske og hjerteløse de to hovedpersonene var. Partiene fra den mannlige hovedpersonen sitt krigsfangenskap var noe bedre, og han framsto underlig nok som en helt annen person der. Men det er grenser for hvor lenge det er spennende å lese om regn, råtten mat, avføring og psykopatiske fangevoktere.
Det må innrømmes at jeg gav opp rundt halvveis, da hadde tålmodigheten min fått nok.

Dette er en svært populær roman, men personlig kan jeg ikke anbefale den.