Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Adalbert Hanzon er 73 år da han bestemmer seg for å skrive sin selvbiografi. Ideen kommer naturligvis ikke ut av intet. Årsaken er at han har sett en kvinne på apoteket og tror han kjenner henne igjen. Den aldrende mannen ser tilbake på livet som kanskje ikke var så mye å glede seg over. Han nyter friheten etter en lang fengselsstraff, dømt for en forbrytelse han selv ikke var til stede under. Hvis kvinnen han så på apoteket er den han tror, kan saken kanskje få sin oppklaring. De eneste som kan hjelpe ham med å finne ut hva som skjedde for et halvt århundre siden, er irriterende nok hans småsinte nabo Henry samt en prateglad kusine som prøver å tvinge ham til å mosjonere. Halvmorderen er en fornøyelig spenningsroman fra Håkan Nesser der mord, skam, skyld og kjærlighet er ingrediensene. «I en egen klasse» Per-Magne Midjo, TrønderAvisa «Håkan Nesser beviser nok en gang at han er en av de beste fortellerne i nordisk krim» Ingvar Ambjørnsen, VG «Den forsofne, alkoholiserte misantropen Adalbert Hanzon har sluppet ut av fengsel etter en drapsdom. Nå ser han en kvinne fra sin fortid, og skriver sine memoarer – utrolig vittig og overraskende på sitt vis.» Cathrine Krøger, Dagbladet «Med sin sorgmuntre stil bør dette være en kriminalroman også for de som ikke leser krim.» Marit Egaas, Stavanger Aftenblad «Halvmorderen er ei bok man skulle ønske varte lenger, en handling vi ønsker å forbli i (…)» Geir Rakvaag, Dagsavisen «Håkan Nesser skriver helt fantastisk, i en helt egen stil, der hver setning kan smakes på og nytes. Nyt!» Liv Lysaker, LO Media
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2020
Format Innbundet
ISBN13 9788205532441
EAN 9788205532441
Genre Spenning
Språk Bokmål
Sider 269
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg syns Håkan Nesser er så bra! Rett og slett en strålende forfatter. Historien tralter avgårde i en godslig tone, samtidig som personbeskrivelsene er sylskarpe. Hat/elsk forholdet mellom de to gamle mennene er en fornøyelse å lese. I det hele tatt var hele boka en stor fornøyelse!
"Jeg har to leieboere i hodet. De har bodd der lenge, de betaler ikke leie, og de flytter aldri ut. Navnene deres er Skyld og Skam, det må nevnes, og nå er det gjort" Med ei slik opning, blir eg fanga og eg vart ikkje skuffa. Håkan Nesser skuffa ikkje denne gongen heller. Han leverer plot og personskildringar av høg klasse. Klassisk krim er det imidlertid ikkje, sjølv om det er spennande til siste side
Kort sagt en høyst fornøyelig historie fra første til siste side.
Men, om dette er en krim eller en roman, kan det nok være delte meninger om. Spiller for så vidt ingen rolle. Spenningen er der og det handler jo vitterlig om et drap. Riktignok begått for over 40 år siden og en gjerningsmann har sonet ferdig drapsdommen for lengst.
Men, alt er ikke helt som det ser ut til og to gamle gretne gubber, hvorav den ene er jeg/forteller stemmen, har satt seg fore å løse "gåten".
Historien utvikler seg og det mangler i og for seg ikke på spenning.
Det som løfter boka for min del er Nessers forteller stil som nærmest spruter av energi,
Fikk meg ofte til å tenke på Nessers "Kim Novak badet aldri i Genesaretsjøen".
Slutten er vel kanskje ikke av det mest troverdige jeg har lest, men synes likevel boka fortjener en solid femmer.
For mye om to gretne gamle gubber som er særlig gretne mot hverandre når de møtes og drikker whisky. Lavt spenningsnivå selv om det er et par uventete vrier mot slutten. Alt i alt blir det likevel for kjedelig.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJeg har to leieboere i hodet. De har bodd der lenge, de betaler ikke leie, og de flytter aldri ut. Navnene deres er Skyld og Skam,
Alle slags minner bombarderer det stakkars hodet mitt, og jeg tenker at man burde hatt en knapp der inne mellom ørene, eller snarere en strømbryter med to tydelige stillinger: Av - På. Glemme - Huske.
For det jeg vil huske, det glemmer jeg, og det jeg vil glemme, dukker opp. Støtt og stadig, irriterende er bare fornavnet.