Bare den som tørster etter kjærlighet vet nøyaktig, til den minste detalj, hvordan et møte mellom mann og kvinne skal gå for seg.

Novellen Skjenselens korinter av Agnar Mykle

Han visste at når ein vil eitkvart, har ein plikt til å prøva, jamvel om det ser aldri så vonlaust ut. Det er stundom at eit dyrt kjøpt nederlag er meir verdt enn ein billeg siger.

Fra novellen Krefter av Sigurd Kvåle

Han hette det samme som tusen andre rundt om i østnorske skogbygder. Hans Inngjerdingen. Det samme hadde far hans hett før ham, og far hans før ham igjen. De hadde ikke sett seg utvei til noe annet fornavn der på plassen.
Fra novellen Fra plassgrenda av Sigurd Hoel.

Han tålte lite brennevin. Hadde han fått seg et par drammer på en dansemoro eller et vekkelsesmøte, ble han straks underlig i øynene, det var som han så innover og utover på samme tid og ikke kjente seg igjen noen av stedene.
Fra novellen Fra Plassgrenda av Sigurd Hoel.

Kjærligheten tåler alt, forteler dei. Alt som han ikkje ser ja.

Novellen Lykke-Per av Olav Duun

Men over alle lukter svimer lukten fra det indre av båtene! Herregud, når kokken lukker opp til byssa! Da velter den varme skips-stanken ut, stanken av salt kjøtt og flesk og erter, av kaffe og av kokt kveite, av stekt seibiff og kalvestek, av kokte poteter og stuete bønner, lukten av brunet løk og brent kull, lukten av svette ansikter og av slimet oppvaskvann, stanken av svidd tyttebærgrøt og nylaget sviskegrøt og av desinfiserende salpeter, stanken fra skyllebøttene som blir tømt over rekka. Det er verdens herligste stank, for den er så varm, så dyrisk varm. Og før den når dine nesebor har den feiet langs dekket, krøpet under den varme buken på krøtterne i midtgangen, den har glidd forbi de åpne dørene og kjærtegnet varmeledningsrørene i taket, og den har tatt opp i seg duften av nedliggete, krøllete laken og fettete plysj-puter, lukten fra menneskekropper og menneskeklær, lukten fra toaletter som aldri er i orden, lukten av uvaskede strømper og utømte papp-esker i små jernstativ på køyekanten, lukten av skitne arbeidsklær og nypusset messing, lukten av øl og billig konjakk, og den hete lukten av olje og kullstøv fra maskinen. Tilsammen, slik den når din nese, er den verdens mest eventyrlige, verdens herligste stank, for den er så varm, så menneskelig varm. Det ligger tusenvis av menneskeskjebner i denne stanken. Var man dikter, trengte man bare snuse én gang: en høysang om mennesker som har brølt ordrer og mennesker som har knurret mot ordrene, modige menn og feige menn, mennesker som har våket og mennesker som har sovet, mennesker som har arbeidet og mennesker som har drevet dank i fluktstoler på dekk, mennesker som er sjøsterke og mennesker som var så sjøsyke at de måtte bindes til køyen, menn og kvinner som har klappet og kjælet og horet i de smale køyene.
Fra novellen Skjenselens korinter av Agnar Mykle.

Han tålte lite brennevin. Hadde han fått seg et par drammer på en dansemoro eller et vekkelsesmøte, ble han straks underlig i øynene, det var som han så innover og utover på samme tid og ikke kjente seg igjen noen av stedene.

Fra novellen Fra Plassgrenda av Sigurd Hoel

Om ein vinn eller taper er ikkje det viktigaste, det spørst einast etter korleis ein stridde.

Fra novellen Krefter av Sigrud Kvåle