Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
I Brød og melk skriver Karolina Ramqvist om en ensom jentes oppvekst fylt av dufter, farger og smaker. Hun minnes mandarinene, det ristede brødet, bollene i fryseren – og fatet med pannekaker på kjøkkenbenken. I sentrum for minnene står spisebordet som har gått i arv, et bord ment for store middager, men som hun oftest har sittet alene ved. Hvem var hun som liten, og hvem ble hun som voksen? Hvordan kan mat fylle henne med et slikt sinne og samtidig true med å fortære henne helt? Alt hun ønsker, er å bli kvitt den sterke dragningen mot mat – og å lage rispudding så datteren vil smake. Brød og melk er en vakker og sterk fortelling om barndom, oppvekst, morsroller og kvinnekamp, og med maten som omdreiningspunkt for alt som er godt og vanskelig.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2023
Format Innbundet
ISBN13 9788205578326
EAN 9788205578326
Språk Bokmål
Sider 269
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Uten noe mer sammenligning forøvrig men der hvor danske Helle Helle pakker handlingen inn i trivielle huslige gjøremål gjør den svenske Karolina Ramqvist noe av det samme når mat og matlagning står sentralt i handlingen. Til tider i så stor grad at den nærmest opptrer som selve hovedpersonen i romanen.
Brød og melk er en sterk og vond roman om en jentes oppvekst.
Hele omtalen kan leses her.
Her får man i hvert fall inngående kunnskap om rispudding. Utover det en nesten skremmende gjenkjennelig historie.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJeg hadde aldri tenkt på mormor som en kvinne som anstrengte seg for å være på en spesiell måte, men å se ansiktet hennes sånn fikk meg til å tenke at døden blottla noe hos henne som alltid hadde vært der, men som hun hadde passet på å skjule.
Jeg vet ikke hva som kom først, om det var maten som hadde gjort meg til en fange i meg selv, eller om jeg allerede var det og bare brukte den for å holde ut. For at den, eller bare tanken på den, var der for meg og ga meg det jeg trengte.
Og spisingen min gjorde meg enda mer isolert enn jeg allerede var, for i og med at jeg alltid kunne eller trodde jeg kunne finne trøst i det, så behøvde jeg aldri å konfronteres med noe virkelig. Jeg trengte ikke si fra når noen såret meg, eller gå til bunns i det som kjentes vanskelig, og på den måten ble min manglende evne til å være til, opprettholdt.
man skal ikke dømme boken etter omslaget, men jeg absolutt dømmer noen ganger.