Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Je og´n Solan, Hilsen Solan og Nystumoen og Ludvig i en bok. De representerer ulike sider av forfatterens grenseløse sinn. Her er høydepunkter av norsk leseglede, fylt med skjønnhet, rikdom og varme i ord og strek. Så var vann nr. to i hus hos Kjell Aukrust. Nr. en hadde vært der en stund. Solan hadde fått albuerom og frie tøyler hos huseieren og tatt ham med seg både nordover og sørover, ikke minst til Italia, når sesongarbeidet på Rustadsaga gav slike muligheter. Solan har ansvaret for gasspedalen på disse turene, men det er nå ikke fritt for at han noen ganger tar styringa også. Godt å få motvekt i huset da, i form av en fjøsnisse med lyst sinn, høy arbeidsmoral og vegring mot kortspill før presten er nede fra stolen. Så en dag kom venn nr. tre: "Han kom i høstregnet og banket på. Vandreren kalte seg Ludvig." Han skal vise seg å være alt det Solan ikke er, ydmyk, engstelig og ytterst forsiktig. Disse tre, Solan, Nystmoen og Ludvig, blir ikke bare forfatterens tre små venner, men de representerer tre ulike sider av forfatterens grenseløse sinn. Hver for seg og i sum utgjør de fire det norske folks sjel. Derfor er det at deres opplevelser sammen hører med blant høydepunktene av norske lesegleder, fylt av skjønnhet, rikdom og varme i ord og strek. Tre små venner er en praktutgave av bøkene Je og'n Solan (1966), Hilsen Solan og Nystumoen (1973) og Ludvig (1977) med alle Kjell Aukrusts egne unike illustrasjoner.
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2000
Format Innbundet
ISBN13 9788202190941
EAN 9788202190941
Genre Humor
Språk Bokmål
Sider 250
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHAN KALTE SEG LUDVIG
Han kom i høstregnet og banket på. Vandreren kalte seg Ludvig. Han søkte ly for natta. Det var ikke værendes ute. Jeg tok framtoningen i nærmere øyesyn. Hvor på kloden kom nå denne fremmedkaren fra? Ludvig strøk nesedråpen vekk og pekte desorientert ut i kølsvarte høstnatta: Han hadde tatt av tel venstre han, under en røten skigard på Prestenget - Kunne han bare få smette inn under et takskjegg som lå i lé, skulle han saktens greie seg.
TAKK FOR EN DAG
Vi gikk gjennom graset for å få litt junidogg på oss, Solan, Nystumoen og je.
Det var i denne timen på døgnet som verken hadde natten eller dagen i seg. En grytidlig morgen med søvning lys over blågrønn åker.
Vi stoppa litt opp for å lytte.
- Hør hvor stilt det er , sa Nystumoen. Han holdt hue på skakke over en karveblomst, og hørte ingenting.
Etterpå så vi lyset som fløt opp fra havet nede i Vestfold et sted. Og over oss, fra nord til sør møttes himmelen i et blått nævatak. Vi bukket alle tre og ønsket dagen velkommen.
Vi takket også for juninatten med attglømt solvarme i løvblad og strå - og for værdraget som bar med seg syrinlokt.
Vi sugde det i oss i djupe drag. Så har vi sommeren i oss når vinter`n kjem.