Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boka regnes som forfatterens hovedverk og tar utgangspunkt i de fiktive personene Emile og Sophies oppvekst og utvikling frem til de blir voksne. Forfatteren argumenterer her for barnets selvstendige verdi og rett til å lære gjennom sin egen aktive virksomhet, og oppdragerens ansvar for å forebygge villfarelser og laster.
Omtale fra forlaget
Jean-Jacques Rousseaus hovedverk fra 1762 ble utgitt samme år som Du contrat social. Boken ble påbegynt høsten 1758 som en avhandling om oppdragelse, men ble senere omarbeidet til en roman «om menneskenaturen». I boken argumenterer Rousseau for en ny oppdragelse som i frihet skulle utvikle mennesket til naturlighet. I sentrum står de to personene Emiles og Sophies oppvekst og utvikling frem til voksen alder. Med sin understrekning av barnets selvstendige verdi, og av at opplæringen ikke skal skje på autoritetsbud, har dette verket dannet en egen skole i pedagogikken. Barnet skal ha rett til å lære tingene og verden å kjenne gjennom sin egen aktive virksomhet. En viktig rolle for oppdrageren blir å forebygge villfarelser og laster. For Rousseau var ikke barndommen en forberedelse til å bli voksen, men en selvstendig del av livet.
Forlag Vidarforlaget
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788279900382
EAN 9788279900382
Språk Bokmål
Sider 663
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketBloom skriver om "The Aristocratic Age" (år 1321-1832):
- - - It is a span of five hundred years from Dante's Divine Comedy through Goethe's Faust, Part Two [1321-1832], an era that gives us a huge body of reading in five major literatures: Italian, Spanish, English, French, and German. In this and in the remaining lists, I sometimes do not mention individual works by a canonical master, and in other instances I attempt to call attention to authors and books that I consider canonical but rather neglected. From this list onward, many good writers who are not quite central are omitted.