Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Veiene møtes er den siste boken av i alt fire bøker om Innhaugfolket. Ti år er gått siden Magret sendte sønnen Mons til fostring på slektsgården Innhaug. Nå kommer han hjem til Møre, og en ny tid skal begynne for Magret. Men det går ikke som hun håper. Årene har skapt en kløft mellom mor og sønn, og det blir ikke lett for Magret å vinne ham tilbake. Skuffet og fortvilet føler hun at det bare er barndomsvennen Johan hun kan åpne seg for. Fortellingen om Magret kan trekkes ut av tid og sted, og ses som en studie i en voksen og aldrende kvinnes sinn.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2001
Format Heftet
ISBN13 9788203185281
EAN 9788203185281
Serie Innhaugfolket (4)
Språk Norsk bokmål
Sider 221
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Fire bøker - Tre generasjoner. Oline, Magret og Mons. Fire bøker hvor vi følger, spesielt Magret på godt og vondt, et usminka liv - hvor det harde vilkår går som en tråd gjennom fortellingen. "Veiene møtes" er fjerde og siste bok i sagaen om folket på Innhaug, og er på mange måter også kanskje den svakeste - i alle fall første halvdel. Mons kommer hjem, ung, og noe bitter - men samtidig veldig veslevoksen og sterk. Bakgrunnen for hans sårhet og sinne til mora, er ting hans far sa til han på Innhaug når han var 14, at det var ene og alene morens skyld at han ble sendt bort. På et viss føler jeg at dette blir en karakterbrist i Mons liv, som ellers er så sterk: Ville han ikke gått i åsynet på sin mor umiddelbart og konfrontert, som han gjør med alle andre. Likevel, jeg kjøper det til sist. Første halvdel av boken handler mye om Mons inntog til Vik - ta tilbake selve gårdslivet, nå som voksen. Og som sine formødre, får han og barn utenom at han er gift, og kanskje ikke med den han ønsker. Likevel vokser det en kjærlighet frem mellom ham og Ildrid etter hvert. Når vi kommer til del 2 av boken: For en avslutning. Hele denne del 2 er fantastisk. Den er sår, men den er vakker. Man smiler og gråter samtidig over hvordan livet utspiller seg. Magrets barnebarn. Sorgen over å miste en. Sorgen over hennes hemmelige kjærlighet som bare reiste bort. Smilet som brer seg i hjertet til en når man ser hvordan Erik og Magret virkelig blir kjær i hverandre på de eldre dagene. Erik som viser seg til slutt, å være den største. Mons som blir mann - og ikke minst scenen der Magret tar med seg alle barnebarna og reiser hjem til Oline som er over 80 år. Boken avslutter - der et neste kapittel kan begynne. Men boken avslutter med lyse toner. Med et nydelig postludium. Har du ikke lest serien "Folket på Innhaug" - ja så les!!!
En god avslutning på serien hvor vi har fulgt tre generasjoner via Oline, Magret og Mons. Sjelden har bøker festet seg og gjort slik inntrykk og blitt lest i rekordfart. Vet ikke helt hva jeg skal starte på etter dette. Serien anbefales!
En fin avslutning på bøkene om Innhaug. Kommer ikke mot de 2 første, men det er en nerve i boka som gjør at jeg blir rørt.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketVennskap og naboskap e ett, det kan vårrå bra nok, sier hun, - men den dagen det røyner på e det hos si ega slekt en skal finne støtte. Mang en har fått angre på at dem snudde ryggen til sine egne. E du uten slekt, e du fattig på jord'n. Da står du att en dag og e helt ålene. Hun blir ikke kvitt disse tankene. En plutselig innskytelse var det som gjorde at hun tok dem alle med på reisa. Nå kjenner hun at det er det som har vært målet med det. Det har vært ei drift i henne sjøl, "at dem skulle sjå rota dem e runne tå"